Yngve Næsheim

- I mange år jobbet jeg kun med valørene i tresnittet uten å tenke motiv; hvor mange kutt jeg måtte lage for å få til ulike nyanser fra det mørke til det lyse. Denne erfaringen har gjort at jeg kan lage en plate helt ferdig uten å testtrykke underveis. Ofte bruker jeg treet aktivt og forsterker treets strukturer. Andre steder lager jeg selv "falske" trestrukturer. Platene velges ut med omhu til det enkelte motiv, men det er viktig at platen ikke fullstendig kontrollerer motivet - man må rett og slett lære seg å "ri".

Yngve er noe så sjeldent som en rendyrket grafiker. Mens mange billedkunstnere velger grafikken som et sideprosjekt og trykker ved et verksted et par ganger i året, er dette noe Yngve har viet sin kunstnerkarriere til. Etter å ha testet ut alle teknikker fra radering, linosnitt, etsning og litografi, valgte han til slutt tresnitt som sin uttrykksform.

J- eg er tredje generasjon i en billedkunstnerfamilie og ble tidlig interessert i tegning. Allerede som 11-åring vant jeg 2.-pris i en verdensomspennende tegnekonkurranse arrangert av UNICEF. Etter to år ved Einar Granum Tegne- og maleskole begynte jeg som 20-åring i radérklassen til Ottar Helge Johannessen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Det var en utrolig historie egentlig. Jeg hadde nemlig kommet inn på Puttes Reklameskole, det som er Westerdahl i dag. Men sommeren før skolestart var rar; jeg tvilte sterkt på skolevalget mitt. Da jeg ombestemte meg, hadde søknadsfristen allerede gått ut på Kunst- og håndverksskolen. Jeg dro likevel opp til skolen og leverte en søknadspakke i resepsjonen. Den legendariske grafikeren og daværende avdelingsleder for radérlinjen, Ottar Helge Johannessen, ofte kjent for å være kronisk nysgjerrig, hadde sett at pakken ble levert. Han ringte meg sent en kveld noen dager senere og ville ha meg i sin klasse. Han mente at jeg hadde et stort talent. Ofte er det slik i livet at små tilfeldigheter og sterke mennesker forandrer livet ditt.

Yngve startet i 1981 på Vestlandets Kunstakademi i Bergen og fortsatte tre år ved Statens Kunstakademi i Oslo. I de følgende årene deltok han i flere kollektivutstillinger og med separatutstilling i kunstforeningene i Oslo, Tromsø, Lillehammer og Stavanger, i Wang Kunsthandel i Oslo, Rogaland Kunstsenter, Hedmark Kunstsenter, UKS i Oslo og Kunstnerforbundet i Oslo. Han vant internasjonale priser og ble innkjøpt av forskjellige offentlige institusjoner som Nasjonalgalleriet, Bergen Billedgalleri, Riksgalleriet og Norsk Kulturråd. I 2000 valgte han å ta en halv stilling i helsevesenet, en beslutning som har hatt stor innflytelse på hans liv og også gitt ny inspirasjon til hans kunst. Han trakk seg tilbake fra det offentlige kunstnerlivet for en periode, men jobbet hardere enn noensinne med kunsten i det stille.

- Jeg maler et landskap som er uforanderlig, og som er i en skarp kontrast til det forgjengelige menneskeskapte. Vi mennesker er jo kun på besøk på jorden et lite sekund, og vil ikke etterlate oss mange spor om millioner av år. I bildene mine ser du ofte en figur som betrakter det evige landskapet. Jeg mener også at mennesket er unikt i den verdenen vi kjenner, med en eksepsjonell mulighet som naturen har gitt oss.