Vincent van Gogh
Vincent van Gogh
Van Gogh regnes som en av de største malerne. Denne erkjennelsen kom sent. Mens han levde ble det bare solgt ett maleri av ham: La vigne rouge (som finnes i Pushkin Museum i Moskva). Maleriet ble kjøpt av Anna Boch, en kvinnelig belgisk kunstner og søster til hans venn Eugène Boch. Hun kjøpte maleriet for 400 frank i datidens valuta, på utstillingen til Les XX i Brüssel i 1890, kun noen få måneder før Van Goghs død.
![]() |
Van Gogh var et geni. Det gikk tre år fra hans tungsinnede De Aardappeleters (Potetspiserne, 1885) til hans fargeeksplosjon i sydlige Arles (1888). I løpet av ti år produserte van Gogh alle sine arbeider, før han ga seg over til sin sinnslidelse og begikk selvmord. I ettertid hat han nesten blitt like kjent for å kutte av sitt eget øre som for sine malerier. Han led av ulykkelig kjærlighet til en kvinne, samtidig som han bodde, malte og kranglet med kollega Paul Gauguin. Da det raknet for ham, skar han av en del av øret - og malte senere seg selv med bandasjert hode. Etter en intensiv maleperiode la han seg inn på et sanatorium etter anfall der han var overbevist om at noen forgiftet ham. Under oppholdet prøvde han blant annet å svelge sin egen maling. Et år senere lyktes han i å ta sitt eget liv ved å skyte seg.
Den legendariske maleren ble født 30. mars 1853 i landsbyen Groot-Zundert i Holland av Van Gogh (1822-1885) og Anna Cornelia født Carbentus (1819-1907). Van Goghs yngre bror og senere økonomiske støtte, Theo, ble født fire år senere. I 1864 starter van Gogh på skolen og lærer å tegne for første gang. Fem år senere beginner han å jobbe hos kunsthandleren Goupil & Cie, og er en flittig gjest på museene i Haag. Fra 1872 begynner også en livslang brevkorrespondanse mellom Theo og Vincent, som for det meste beskriver Vincents meninger, følelser og sinnstilstander. Året etter blir han flyttet til Goupil & Cie filial i London. Her blir han forelsket i datteren til vertinnen hans Mr. Ursula Loyer, men blir avvist og går inn i en depresjon. Vincent vsier lite interesse for jobben i London, og blir så forflyttet til Paris for et år, men blir oppsagt og tar fatt på bibelske studier i 1875. I 1876 følger en lærerjobb i Ramsgate, men Vincent religiøse fanatisme øker og hans psykiske mentale tilstand blir mer og mer ustabil. Tilslutt forlater han England og tar en midlertidig jobb i en bokhandler i Amsterdam samtidig som hans religiøse studier fortsetter. Det sies at han oppførte seg aggressivt mot sone kollegaer og nærmeste. I 1878 drar han videre til Borinage, en kullgruve i Belgia. Hans etsninger fra denne tiden viser at tilstanden for gruvearbeiderne er svært dårlig, og Vincent gir bort alt han ikke trenger av mat og klær for å hjelpe. Hans religiøse opptatthet nærmer seg faretruende fanatisme.
1880 blir vendepunktet i kunstnerens liv. Han forlater sin religiøse overbevisning og vier seg helt til å male gruvearbeidernes fattige hverdag. Det er også på denne tdien at hans bror Theo begynner å gi sin bror økonomisk støtte, og Vincent får også formale studier i anatomi og perspektiv ved akademiet i Brussel.
To år senere møter han og flytter sammen med Clasina Maria Hoornik (kjent som Sien). Hun er en prostituert med en 5 år gammel dater, og gravid med en annens barn. Vincent fortesetter å studere kunst, mens hans psyke blir dårligere, og han behandles for gonore. Kunstnerisk benytter han Sien som modeller og bruker mye tid på å male naturen. Han reiser til Drente i nord-Hollans og maler bleke landskap og bønder i arbeid. Tilslutt forlater han Sien og bosetter seg hos sone foreldre, der han starter et forhold til naboens datter Margot Begemann. Familiene ønsker giftemål, men i deseperasjon tar Margot gift. Vincent blir svært deprimert når forholdet tar slutt, men starter snart et vennskap med kunstentusiasten C. Kerssemakers (1846-1926).
I 1885 dør Vincent far, og han starter å jobbe på Potetspiserne, som mange betrakter som van Gogh første mesterverk. Igjen starter han skole for å få formell kunstutdanning, Ecole des Beaux-Arts, men han avviser alle maleprinsippene og den klassiske akademistilen. I 1886 drar han til broren i Paris, før han igjen prøver seg i nybegynnerklassen på Antwerp Academy, men som ventet passer ikke van Gogh inn, og forlater akademiet.
Et vendepunkt er derimot undervisningen han mottar fra Cormon (1845-1924) I hans atelier, og ikek minst hans introduksjon til de andre studentene John Russell (1858-1931), Henri de Toulouse-Lautrec (1864-1901) og Emile Bernard (1868-1941). Senere i 1886 introduserer også Theo sin bror for et kunstgalleri i Montmartre og impresjonistene Claude Monet, Pierre-August Renoir, Camille Pissarro, Edgar Degas og Georges Seurat. Deres farger gjorde sterkt inntrykk på van Gogh. På slutten av året starter også hans turbulente forhold til maleren Paul Gauguin som fører han sakte mot avgrunnen.
I 1888 kommer et nytt stort vendepunkt: Vincent forlater Paris og kunstmiljøet han har blitt en del av, og bosetter seg i Arles i sør-Frankrike. En hard vinter hindrer han å jobbe, men med våren starter han å male det blomstrende Provencialske landskapet og flytter inn i det "gule huset" hvor han håper å etablere et kunstnerfellesskap. Han er ekstremt produktiv, og maler en rekke sjølandskap og mange av sine mest berømte portretter. Gjennom hele året malte han noen av sine beste verk mens han angstfylt venter på sin venn Gauguins ankomst. Gauguin ankommer I oktober og flytter inn I “det gule huset". De skal bli en produktiv, men turbulent tid for begge malerne. Det hele kuliminerte i en diskusjon 23. desember da Vincent angriper Gauguin med en barberkniv. Han bommer, men mister siste rest av fornuft og kutter av sin høyre øreflipp som han pakker i avispapir og viser til en prostituert på det lokale bordellet han ofte besøker. Han blir lagt inn på sykehuset.
I løpet av 1889 blir Vincent psyke stadig verre. I perioder er han rolig og fattet, for så hallisunere og få “deliriumer". Tilslutt får Theo lagt han inn på Paul-de- Mausole mentalasylum i Saint-Rémy-de-Provence. Når han klarer, maler han sine kjente landskap med sypresser og olivenlunder fra sykehuset. Anfallene angriper han, og han prøver å forgifte de bort ved å spise sine egne malesaker. Ironisk gjør hans karriere som kunstner fremskritt, mens den mentale tilstanden blir verre og verre. To bilder blir stilt ut ved Salon des Indépendants i september, og i november blir han invitert til å stille ut seks av sine bilder hos Octave Maus.
1890 fortsetter med tilbakefall og gode perioder, og etter at broren Theo får sønnen Vincent Willhelm, bestemmer han at sin syke bror skal flytte nærmere og få behandling av Dr. Paul Gachet. Vincent tar seg sammen og kommer som et nytt menneske til Paris. Han flytter til Auvers-sur-Oise, nord for Paris and, og under behandling hos Dr. Gachet, begynner han å male med en utrolig energi og produserer mer en 80 bilder på sine to siste måneder før han dør. I juni mener legen at Vincent har gjort en helt utrolig forbedring mentalt og fysisk. Mange tror at kunstneren endelig skal lykkes.
Mens Vincent tilstand blir bedre, er det verre for Theo. Han kommer i store økonomiske vanskeligheter og hans sønn blir syk. Vincent besøker sin bror 1. juli, og blir bekymret. Etter dette går det nedover med Vincent. Kanskje ser han seg som en byrde for Theos familie og økonomi? 27. juli tar Vincent van Gogh seg en tur og skyter seg i brystet med en pistol. Han klarer å hale seg hjem, men forteller ingen hva som har skjedd. Den sårete Vincent blir funnet og en lege tilkalt. Kulen kan ikke fjernes, og Theo blir tillkalt. Vincent siste to timer er mye som hans to siste år, fra mental angst til tilfredshet, røykende på en pipe ved siden av broren. Om morgningen 29. juli dør Vincent van Gogh og kisten er dekker av hans favorittblomst: Solsikker.
Se også van Gogh museet i Amsterdam: www3.vangoghmuseum.nl