Victor Sparre

VICTOR SPARRE (1919-2008) var en norsk billedkunstner. Han var særlig kjent for sin fargesterke malerkunst og sine glassmalerier. Som maler høstet Victor Sparre bred, internasjonal anerkjennelse. Som glasskunstner utførte han utsmykningsarbeider som alene ville kvalifisert ham som sentral.

Victor Smith, som han opprinnelig het, tilbrakte sine første barneår på Lysaker i Bærum, men da han var tre år gammel, flyttet familien til Bergen, hvor faren var blitt sjef for Bergen offentlige bibliotek. Etter middelskoleeksamen fulgte han 1934–35 med foreldrene på en lengre utenlandsreise og fikk sine første inntrykk av det kontinentale Europas kunst og kultur bl.a. gjennom besøk i Roma og Paris.

I 1936 døde faren og familien flyttet tilbake til Østlandet og bosatte seg i Oslo, hvorpå Sparre begynte på Statens håndverks- og kunstindustriskole med maleren August Eiebakke som lærer. Samme år ble han aktiv deltaker i den protestantiske Oxfordbevegelsen (senere kjent som Moralsk Opprustning, MRA). I 1938 kom han inn på Statens Kunstakademi hvor han studerte under Axel Revold, og ble Revolds assistent under arbeidet med utsmykkingen av Oslo Rådhus.

Da krigen kom til Norge 1940, befant han seg på en kampanjetur for MRA om bord på et skip som kom under angrep; fem ble drept, og Sparre, da Smith, var blant de sårede. Senere under krigen deltok han i elevmotstanden mot “nyordningen” av kunstakademiet og organiseringen av et illegalt akademi. Han ble også medlem av Milorg.

Høsten 1945, 26 år gammel, debuterte han med separatutstilling i Kunstnerforbundet og senere samme år i Bergen Kunstforening. Aviskritikken fra Friheten til Morgenbladet var stort sett meget positiv, og kunstanmelderne bemerket den spesielle uttrykkskraften. Sparre ble sterkt påvirket av blant andre Kai Fjells billedspråk.

Sparres religiøse tro kom ofte til uttrykk i hans kunst som kunne være symbolfylt og med religiøse undertoner. 1947–50 tok han en pause fra kunsten og arbeidet internasjonalt for MRA. Engasjementet for MRA førte til stor motstand fra mange hold.

Det er en klar forbindelse mellom det religiøse engasjementet fra 1936 og Sparres virksomhet som debattant og menneskerettighetsforkjemper. Herfra henter maleriet tidvis også sitt innhold uten at det personlige formspråket oppgis. 1969 lanserte Sparre ideen om å gi Aleksander Solsjenitsyn en æresbolig i Norge, og sammen med Claes Gill dannet han 1973 Komiteen for frie åndsarbeidere. I Moskva møtte han bl.a. dissidenten Andrej Sakharov.

Victor Sparres politiske aktivisme gav ham mye motstand. Men hans posisjon som maler og glasskunstner er udiskutabel. For sin krigsinnsats mottok han Deltagermedaljen, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2003.

Et eksistensielt budskap og et universelt og naivt formspråk har skapt betydelig interesse for Sparres bilder internasjonalt. Han har stilt ut bl.a. i Russland, Ungarn, Israel, Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

I 1955 vant Sparre konkurransen om glassmalerier til østvinduene i Stavanger domkirke. I Tune kirke benyttet Sparre la dalle-glasset for første gang. Teknikken med det 2-3 centimeter tykke glasset, som støpes med betongfuger og armeres med jern, hadde Sparre lært seg i glassmester G.A. Larsens verksted i Oslo, og Sparre var sammen med kunstnere som Oddmund Kristiansen, Torvald Moseid og Jakob Weidemann blant de første som tok teknikken i bruk i Norge. I denne stilen laget han utsmykninger til 25 norske kirker, bl. a. Ishavskatedralen, Hinna kirke, Jeløy kirke, som han etter eget ønske ble bisatt fra, og Gruben kirke. Han har laget også alterbildet til Immanuelskirken i Tel Aviv.

Kilde: Norsk Biografisk Leksikon