Ulf Valde Jensen

- Jeg kan blåse i det estetiske. Prøver stadig å gå lenger. Selv overraskes jeg like mye over mine bilder som betrakterne gjør. Jeg ser ikke verdien i bildene før etter at de er malt, men føler innerst inne i maleprosessen hvordan de blir.

Ulf Valde Jensen er en av våre fremste grafikere. Hans billedspråk er karakterisert med et surrealistisk, dekorativt formspråk; gjerne med humoristiske eller ironiske undertoner. Valde Jensen er kjent som en av pionerene innen den moderne fargegrafikken i Norge. Han var med på å utløse grafikkbølgen i Norge på slutten av 60- begynnelsen av 70-tallet med tallrike utstillinger og manifestasjoner i flere europeiske land (mer enn 70 separatutstillinger), ikke minst i Paris, hvor han var bosatt fra 1966 til 1980. Av andre høydepunkter i hans karriere kan nevnes hans utforming av Nobelpris-diplomet til Jimmy Carter. I 2005 stilte han ut 52 grafiske verk fra 1984-2004 i en stor mønstring på Henie Onstads Kunstenter, som han selv mente var sitt livs utstilling.

- Min kunst er alltid forbundet med erotikk. Bildene fra 1984 representerer mitt gjennombrudd som maler i Norge. Dette er kvinner som reiser seg på barrikadene.

Valde Jensen har gått en lang vei fra sine tidlige små grafiske arbeider. I 1970 ble det sagt at et geni av en norsk kunstner i Paris skulle holde utstilling i Oslo. Alle kom. Og alle kjøpte. Også Nasjonalgalleriet.

- Det var mitt store gjennombrudd. Kona og jeg bodde på 15 kvadratmeter. I springen var det bare kaldt vann. Økonomien var stram, og jeg slet med en samonellasykdom. Det var uendelig godt å slå gjennom i Norge og få penger.

Et spontant Oi unnslipper når du entrer Prismasalene på Høvikodden i disse dager. Du vet bare ikke helt hvofor. Kunstneren Ulf Valde Jensen har utvilsomt kunstens X-faktor.

I 60-årene var Ulf Valde Jensen en ung rebell i det norske kunstmiljøet. En fremmed fugl som dro til Sverige for å utdanne seg som billedkunstner når alle andre startet løpet på kunst- og håndverkskolen i Oslo. En reaksjonær som vendte kunstnerblikket mot Paris og surrealismen mens kunstnervennene fant forbildene i amerikansk kunst. I tillegg satset han på å bli billedkunstner i en periode da maleriet var erklært død. Det var imidlertid som grafiker Valde Jensen fikk sitt gjennombrudd. Han måtte så overbevise sine tilhengere om at en grafiker også kan male. I dag overbeviser Ulf så det holder på Henie Onstad Kunstsenter med et femtitals malerier malt i perioden 1984-2004 under utstillingstittelen "Paradigmer". Det er lekent, spontant, fantasifullt, fargerikt, underlig, humoristisk, symbolfyllt, fortellende, vakkert, stygt, enkelt, komplisert og eksperimentelt. Men mest av alt er det noe som treffer deg rett i magen, man vet bare ikke hva.

Du tror du har sett det før, og har noe på tungespissen. I Valde Jensens bilder ligger det lag på lag med referanser til Asger Jorns kontur-figurer, COBRA-gruppens fasinasjon for masker, Henri Matisses dekorative farger, Salvador Dalis surrealistiske motiver, Kai Fjells formspråk, Bjørn Carlsens ekspressivitet og Joan Mirós amorfe former. Men kunsthistorien kan ikke forklare alt det du ser, verken på overflaten eller i den fysiske og åndelige dybden. En ting er iallefall sikkert; Valde Jensen er en kunstner som hele tiden skifter retning, noe som kommer særdeles godt frem i utstillingen på Høvikodden. Her finnes hans mer agressive og dystre bilder som "Grønn Tavle", vakre abstrakte komposisjoner som "Horisont A-C", og malerier med en nesten religiøs stemning som de mosaikk-lignede arbeidene "Reisen I og II". Koloristen Ulf gløder i serien "Italienske hus" fra perioden 1995-1887, der en figur og en rekke underlige objekter omkranses av en portal. "Teddybjørn med gevær" kan bli stående som et symbol på forvirringen og dualiteten i Valde Jensens verden; det poetiske og aggressive går hånd i hånd; de dekorative fargene og den temperamentsfulle utførelsen. Og et sted i midten finnes det som treffer deg rett i solar plexus. Heldigvis finnes noen gjentagende, formale forankrinsgpunkter i dette mentale grenselandet: Maling som har rent i et slags rutemønster, rundinger, spiraler, amorfe former og ikke minst en kvinne som forestiller kunstnerens kone Bente Tønnessen.

Flere bilder på Høvikodden er datert med en ti-årsperiode. Ulf Valde Jensen hevder nemlig at han blir kjent med bildene ettersom han maler og tiden går. Slik er det også for publikum. Vi beveger oss i tid og rom og tror så kjekt at vi etterhvert kan lese symbolene og fortellingene, men ender som et stort spørmålstegn uten forklaringer. Valde Jensen er kanskje ikke en rebell i dagens kunstbildet, men det holder lenge å "bare" være Valde Jensen når han fanger og tilfredsstiller betrakteren slik han gjør med stor kraft i Prismasalene.

Kunstanmeldelse hentet fra Asker og Bærums Budstikke

Tekst: Mette Torstensen