Trine Lindheim

- I en bråkete verden vokser Trine Lindheims bilder frem som en stille inntrengende oppfordring til ettertanke. Her er det ingen påtrengende utsagn. Her er det historier om stillhet, ømhet og lengsler. Enkle symboler som båt, jord, ild, luft og vann gir assosiasjoner tilbake til de første tegnede symbolene vi kjenner - helleristningene! Midt oppe i dette, menneskeskikkelser som forholder seg aktivt eller passivt, men alle er de innesluttet og alene! Fiskene og menneskene har et nesten ømt forhold til hverandre som kan tyde på et felles opphav eller avhengighet. Bildene er møysommelig og dyktig utført i dyptrykk eller tresnitt, inspirert av teknikken til Munch, dvs. plater av forskjellig virkning og kvalitet - som finér eller linoleum - satt sammen som et puslespill. Dette gir flaten en individuell uttrykkskraft. Fargebruken er like følsom som symbolene - ikke noe overflødig. Intenst og virkningsfullt!

Hanne Holm-Johnsen

Anmeldelse av Grethe Hald

Tønsberg Blad

19.03.2003

De som har fulgt Trine Lindheim Kunst, vil huske flere av hennes markante grafiske arbeider. De seneste årene har hun også vist malerier, som nå i Galleri Gohli, hvor hun stiller ut i begge teknikker frem til den 6. april.

Et veggfelt av femti små beslektede motiver dekker den ene veggen i galleriet. I maleriene benytter Trine Lindheim en blandingsteknikk som involverer sjablonmaleri i et muralt billeduttrykk med matt overflate.

En menneskefigur med eikeblad danner enkle komposisjoner av samhørighet. Bladet går igjen, som lett svevende, men også symboltungt element. Drysset fra det klassisk religiøse kulttreet danner et folketroens legendeteppe. Men eikebladenes spesielt svake formuldningsevne lader også symbolet med evighetsbetydning. Det spirer mellom Ask og Embla, mellom Adam og Eva. Blader virvles opp av vindens pust om kropper i stoisk ro og fikenbladet har fått en fliket arvtaker.

Trine Lindheim bilder er en slående kombinasjon av det opphøyde og det jordbundne. Her er ingen sterke uttalt pasjoner, men i noen av maleriene ulmer det under den tørre overflaten. Motivene hyller gjerne kjønnenes forening, men i lavmælt, nærmest emblematisk form. Når hun i små sjablonmalerier trykker opplag av spretne delfiner eller mennesker med eikeblad, foregår det interessante ting også på bildenes overflate, slik kommer grafikeren fortsatt til syne. Selv om kunstneren mestrer den dekorative og mer statiske komposisjoner, er det når sjablonen gir overflaten et varierende spill, at hennes kunst lever på sitt beste. Som i - Delfinlek og det gyldne - Sommersolverv.

Slik har Trine Lindheim nå funnet et billeduttrykk som forener maleri og grafikk og som tar opp i seg det beste hun kan uttrykke i begge medier. Fisken og vannet, mennesket, bladet og gullet. Det hviler et element av sakral ærefrykt over mange av Trine Lindheim arbeider. Og slik de er montert i Galleri Gohli, ga utstillingen oss en givende høytidsstund.