Tidemand & Gude
Adolph Tidemand (1814 - 1876) og Hans Gude 1825-1903
Tidemand og Gude malte tilsammen fem malerier sammen, men skapte også karrierer hver for seg. Begge regnes de som nasjonalromantikkens to fremste kunstnere i Norge. lBegge la de grunnen for en gullalder i norsk malerkunst.
Hans Fredrik Gude
Gude ble født 13. mars 1825 i Christiania og død 17. august 1903 i Berlin som en av våre betydeligste nasjonalromantiske malere. Han ble karakterisert som et vidunderbarn når det gjaldt maling og tegning, og fikk undervisning hos Johannes Flintoe allerede i 1837. Deretter gikk han på Tegneskolen I Kristiania, som var et av få undervisningtilbud for kunstnere i Norge på den tiden. Som 16-åring kom han til Düsseldorf i 1841. Her fikk han privatundervisning i ett år før han ble tatt opp ved kunstakademiet. Gudes yrkeskarriere fant stort sett sted i Tyskland, hvor han som lærer først var knyttet til Düsseldorf, deretter Karlsruhe og i de siste 20 årene Berlin.
Gude mottok mens han levde en rekke norske og utenlandske ordener og æresbevisninger. I 1893 mottok han Storkorset av St. Olavs Orden. Hans Gude var den første som ble gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Kristiania, da den ble opprettet i 1903.
Hans landskapsmalerier formidlet storheten i det norske landskapet, i mange tilfeller knyttet til høyfjellet. Senere er hans motivkrets mer knyttet til kysten. Bruken av lys og skygge, skyer og solgjennombrudd er typisk i mange av Gudes malerier. Gudes betydning som lærer og inspirator for en generasjon av malere kan ikke overvurderes. Hans økonomiske støtte til mange kommende berømtheter var med på å legge grunnen for en gullalder i norsk malerkunst.
Hans kanskje mest kjente maleri er Brudeferd i Hardanger, som han malte sammen med Adolph Tidemand. Gude malte landskapet og Tidemand personene. Andre malerier er Høyfjell (1857), Brenninger (1862) og Innseilingen til Christianiafjorden (1872).
Adolph Tidemand
Tidemand var født 1814 i Mandal og død 1876 i Düsseldorf. Da var allerede flere av hans verk regnet blant de mest kjent arbeider fra norsk nasjonalromantikk på 1840- og 1850-tallet.
Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København på 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.
Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst (1838) som på Fearnley og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.
Høsten 1841 gjorde han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet Napolitansk fisker (1842). I perioden 1842-45 gjorde han flere studiereiser i Norge; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: Eventyrfortellersken (1844), Søndagskveld i en hardangersk røkstue (1843), Gudstjeneste i en norsk landsens kirke (1845). Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817-1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg Haugianerne (1848 og senere).
1860- og 70-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris 1867, ble i 1869 honorær professor ved akademie i Düsseldorf. Da sønnen Adolph jr døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolf Tidemand selv døde i Dusseldorf i 1876.
Kjente verker er:
1841 Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke
1844 Eventyrfortellersken
1845 Søndagskveld i en røykstue i Hardanger
1846 Norsk juleskikk
1848 Brudeferden i Hardanger (sammen med Hans Gude)
1848 Signe Halvorsdatter Valle i Sætersdalen
1848 Haugianerne (også malt 1852)
1849 De ensomme gamle (også kjent som Husandakt)
1849 Ingeborg Andersdatter Gulsvik, Flå, som brud
1851 Aften på Krøderen (sammen med Hans Gude)
1852 serien Bondeliv i Oscarshall
1853 Likferd på Sognefjorden (sammen med Hans Gude)
1854 Den foreldreløse
1859 Fiskere i havsnød (sammen med Hans Gude)
1865 Bestefaderens erindringer
1865 Bestemors brudekrone
1865 Fanatikerne
1874 Syneve
1874 Nød