Thorvald Lund-Hansen

For THORVALD LUND-HANSEN (f. 1947) er det å skape selve livets mening.

Han må ofte se ut, og heve blikket oppover, noen ganger til han blir krum i nakken. Se opp mot skyene. Fange inn fargespillet. Studere bevegelsene og lyset, for å få nok et lite gløtt av magien i naturen. Som om han nettopp har oppdaget en ny skatt.

For de som har fulgt med en stund er Thorvald Lund-Hansen ingen hemmelighet i kunstmiljøet. Han har vært på malerscenen lenger enn de fleste.

Som ung gutt var Thorvald Lund-Hansen tidlig opptatt av tilværelsen, av lyset og av atmosfæren. Han oppdaget fort at han ønsket å gjenskape det han så på lerretet. Forsterke følelsene. Få de til å vare litt lenger. Oljemalerier begynte han å male som 14 åring.

Lund-Hansen gikk i tegnelære hos kunstmaler Rolf Schønfeldt i fire år fra han var 18 til 22 år. Det var en hard og uhyre interessant skole. Læreren var autoritær, nesten som et gufs fra en annen tid. Men han hadde også en guddommelig humor. Lenge var Thorvald bare omtalt som den unge gutten. Kunstneren forteller at han fikk sjokk da Schønfeldt ba ham tegne Mona Lisa. Et sjokk han aldri har glemt. Læreren sa at han måtte studere motivet, og gjengi det på sin egen måte. Hver uke, i fire år dro han til museet, for å tegne skisser fra greske skulpturer, som stod i marmorsalen på Nasjonalgalleriet.

I dag lager Thorvald Lund-Hansen sjelden skisser. Han maler alltid bak fra venstre på lerretet og nedover. Studier har vist at man gjorde det slik i barokken, forklarer han.

- Jeg har blitt maler ved å studere andre malere, som Frits Thaulow, Lars Hertervig, Rembrandt, Johannes Vermeer. Giotto. J.M.W. Turner. Diego Velazquez. Leonardo da Vinci, og Lucian Freud. Allerede på 1430-tallet visste kunstnerne om perspektivet, om forsvinningspunktet, og om romfølelsen. Driften til å skape, gripe noe rett ut av luften er en kraft som har vært tilstede i mennesket siden urtiden.

På 1970-tallet hadde Lund-Hansen flere separatutstillinger i sin barndomsby Kragerø, der han opplevde stor suksess med salg av sine figurative oljemalerier. I denne perioden fikk han anledning til å reise på flere studieturer til Holland, Italia, Spania og England, for å se malerier av de store mesterne på nært hold.

Fremdeles er han en lidenskapelig beundrer av 1600-tallets fremtredende malere, de som fikk sine kunnskaper direkte overført fra mester til elev.

Thorvald Lund-Hansen er kjent som en klassisk figurativ maler med motiver av mennesker, dyr og landskap ofte med tydelige referanser fra kunsthistorien som kan være gjemt inn i en skygge, eller moderne rekvisitter fra vårt egen tid. Det kan være en liten flystripe, i et hjørne, som han mener kan ha grenseløs betydning for opplevelsen av verket. Eller tidsriktige klær, for eksempel en ung kvinne i miniskjørt eller en gutt med skateboard, eller snøbrett. Det nordeuropeiske lyset er også sterkt tilstede i hans landskapsmalerier, som han kan mane frem i store monumentalverker.

Det er alltid et anstrøk av noe uferdig i Lund-Hansens malerier. Det er som om et tynt slør som henger over det hele. På nært hold er maleriene nesten abstrakte. Først på avstand, ved å gå et par steg tilbake ser vi motivet klarere. Symbiosen av ny og gammel tid er noe som går igjen i motivkretsen.

- Det er ofte i skjæringspunktet mellom solid teknisk kunnskap og innovative løsninger det oppstår kunst vi ikke vil gå forbi.

Kunstneren føler seg frigjort fra tid og sted når han maler. Han fanger ofte ideer til nye motiver med et kamera. Han ser på lyset, og lar ideen ligge en stund før han maler bildet. Det er alltid er intens kamp å få flaten til å leve, noe som får betrakteren til å se noe mer enn et rent maleri.

På slutten av 1990-tallet kom Thorvald Lund-Hansen i søkelyset da han ble invitert til å male motiver fra Stein Erik Hagens 40-års dag. Han fikk frihet til å male det han ville fra selskapet. Han malte ikke bare Rimi-Hagen, men også skisser av andre sentrale aktører fra den norske finanseliten, som var til stede. I alt fire malerier fra Hagens bursdagsfeiring skulle stilles ut, men Lund-Hansen avlyste utstillingen dagen før åpningen i 1998, på grunn av en tvist som oppstod mellom Hakon Gruppen og maleren. Flere riksaviser omtalte saken, der Rimi-Hagen mente kunstneren og galleristen ikke hadde rett til å vise frem bildene av næringslivstoppene på utstillingen. Etter at advokat Jørgen Langballe kom frem til at det var lovlig å stille ut bildene, uten Rimi-Hagens innblanding, ble maleriene vist frem sammen med 26 andre malerier på Galleri Gude, et par dager etter den opprinnelige åpningsdatoen. Utstillingen fikk senere begeistret omtale av Lotte Sandberg, i Aftenposten. Også kunstkritiker Harald Flor lot seg imponere.

Mange kan nok la seg skremme av kunstneren Thorvald Lund-Hansens autoritet, krasse og direkte uttalelser, bestemte meninger og hans kritiske holdning til resten av kunstner-Norge, som han føler lite fellesskap med. Etter en liten tid med kunstneren, blir man derimot beriket og kjent med en klok, ydmyk, belest, tenkende og samvittighetsfull kunstmaler som lever og ånder både for sin tids kultur, vår vestlige kulturarv og maleriet som profesjon.

- Jeg kan være både stivnakket, ubøyelig og ikke alltid så lett å ha med å gjøre. Heldigvis har jeg humor. Jeg kan le av meg selv. Livet er kort. Det er som et lite pust. Innerst inne er jeg bare en liten og ubetydelig gutt tross alt.