Thorstein Rittun

THORSTEIN RITTUN (1929-2018) fant veien inn i våre tusen hjem og hjerter. Han var selve livsgledens kunstner.

I Rittuns lykkelige billedunivers er det sommer, ungdommelig lek, sensuelle følelser og energi hele året, i klare, vakre farger med enda vakrere barn, kvinner og menn. Her er ingen vanskelige symboler eller moralprekener malt inn. Kun et budskap om å glede seg over livet og det å være menneske og ha mennesker rundt seg. Bildene består av figurgrupper hvor alle danser, leker og spiller, eller de bare trives og viser samhold og godhet mot hverandre eller trær, blomster, fulger og dyr.

Nøkkelen til Rittuns kunstneriske popularitet ligger i den smittende livslysten motivene hans strutter av. Det kan også skyldes hans allsidighet; han var både maler, keramiker, bokillustratør, silketrykker og tekstilkunstner.

Det hele startet som liten gutt i Skien. Hans far fikk ordnet det slik at den talenfulle sønnen fikk Jacob Eng som tegnelærer på Latinskolen. I 1947-1950 flyttet Rittun fra Skien og kom inn på Kunstakademiet med Per Krogh som lærer. Holdningene og miljøet på akademiet fikk stor betydning for Rittun. To år senere debuterte han på Høstutstillingen, og har siden deltatt en rekke ganger. Sin første separatutstilling hadde han symbolsk nok i fødebyen Skien i 1955. Han har siden laget en rekke offentlige og private utsmykninger og listen over separatutstillinger er meget lang både kronologisk og geografisk. Han har gjennom årene engasjert seg mye i den kunst- og kulturpolitiske debatten og har hatt en lang rekke sentrale tillitsverv i kunstnerorganisasjoner.

Rittuns naivistiske formspråk har utgangspunkt i strømninger i Frankrike i mellomkrigsårene, og man kan trekke linjer mot blant andre Marc Chagall. Av norske inspirasjonskilder kan Rudolph Thygesen og Kai Fjell nevnes.

Rittuns bilder feirer humoren og livets lyse sider. Søker du melankoli må du gå helt andre steder. En gang forsøkte Rittun å male dystert. Det var under utsmykningen av Gravberget kirke i Finnskogen. Ved inngangspartiet til den moderne stavkirken malte han korsfestelsen, men fikk streng instruks fra rådhusarkitekt Magnus Poulsson om å male det over. Derfor ble det himmelfart i stedet - uten tvil mer passende til Rittuns ånd slik vi lærte ham å kjenne.