Terry O'Neill

TERRY O'NEILL (1938-2019) ble for alvor kjent for sine legendariske portrettfotografier på 1960- og 1970-tallet. Gjennom sin karriere på over 60 år ble hans fotografier kjøpt inn av flere av verdens største gallerier og viktige private samlinger og de er et "must" for den seriøse kunstsamleren. De siste årene har også flere av hans ikoniske fotografier blitt solgt for rekordsummer hos de store auksjonshusene.

O'Neill fikk sitt gjennombrudd med sine portretter av The Beatles og The Rolling Stones tidlig på 1960-tallet. I Hollywood ble han tatt godt imot av datidens storheter innen film- og musikkbransjen, og hans autentiske og ukonvensjonelle fotografier av legender som Frank Sinatra, Brigitte Bardot, Judy Garland, Faye Dunaway (som han senere giftet seg med) og David Bowie har blitt stående som ikoner i fotografiets nyere historie.

Han vokste opp under enkle kår i London og fotograf ble han nærmest ved en tilfeldighet. Uten noen bakgrunn i faget fikk han som 20-åring en jobb som innebar å fotografere folk på Heathrow flyplass. Allerede her ble bildene hans lagt merke til, og han fikk tilbud om å jobbe deltid som fotograf for en avis. Kunstskolen som skulle gi ham en grunnleggende opplæring i fotografi, ble en skuffelse. Opplæring i et studio med perfekte forhold var uinteressant for den unge mannen, han var opptatt av virkeligheten.

Full av nyoppdaget talent og teft ble han raskt kastet ut i det. Hans første oppdrag for avisen The Daily Sketch var å oppsøke studioet Abbey Road for å ta bilder av det nye bandet The Beatles. Og uken etter: The Rolling Stones. Bildene hans ble med ett publisert internasjonalt, i store aviser og magasiner.

Nå hadde han fått den anerkjennelsen han trengte for å få innpass i Hollywoods indre krets av stjerneskuespillere og -sangere. Fra Frank Sinatra og Fred Astaire, Richard Burton og Elizabeth Taylor til Audrey Hepburn og Elvis Presley. Han var med dem i timevis, opptil uker, mens han fotograferte.

Kunsten å fange mennesket bak stjerneglansen var et av O'Neills mest åpenbare talenter. Det er nettopp menneskelighet og sårbarhet som skinner igjennom i mange av hans berømte portretter, og som hever dem over samtidens endimensjonale glansbilder av stjernene. Nøkkelen til å lykkes med et portrett av en celebritet var ifølge O'Neill å være sammen over tid, ta mange bilder og selv holde seg i bakgrunnen.

Terry O'Neill bodde mange år i USA, men flyttet tilbake til London etter skilsmissen med Faye Dunaway. Nesten samtlige av hans mange blinkskudd er sort-hvitt-fotografier. Men på 1990-tallet var det fargefoto som gjaldt, og det var en utfordring som O'Neill ikke var spesielt interessert i. Dessuten vokste det etter hvert frem en hærskare av agenter og et PR-apparat rundt artistene som gjerne bare tilbød en kortvarig audiens og som selv bestemte hvilke bilder som kunne brukes. Likevel fortsatte han å fotografere, nå for The Sunday Times.

Da O'Neill nærmet seg slutten av 60-årene, trappet han gradvis ned. De siste årene konsentrerte han seg om utstillinger og reiste verden rundt med bilder fra sitt omfattende arkiv.

Terry O'Neill mottok flere priser og utmerkelser for sitt kunstneriske virke som fotograf. I 2004 ble han tildelt æresmedlemskap og i 2011 mottok han Centenary medal fra prestisjefulle The Royal Photographic Society. Hans fotografier er innlemmet i The National Portrait Gallerys samling i London. Terry O'Neill var en av de mest ikoniske fotografene siden tidlig 1960-tall og hans legendariske fotografier vil for alltid bli husket.