Terje Uhrn

Terje Uhrn regnes i dag som en av sin generasjons fremste kunstnere. Mange forbinder ham med Lambrettagruppen, som på 1980-tallet utmerket seg med et monumentalt, direkte formspråk og eksperimentelle installasjoner. De senere årene har Uhrn arbeidet mest med maleri og materialarbeider, og som maler har han videreført flere av Lambrettagruppens kvaliteter.

Han arbeider i dag innenfor et abstrakt, geometrisk billedspråk som ofte er blitt beskrevet som monumentalt. Ikke minst gjelder dette for hans mange utsmykkinger, som til det nye Regjeringsbygget i Oslo, som vakte berettiget oppsikt da det sto ferdig i 1994.

Selv om Uhrns billedspråk er abstrakt, er det forankret i figurative former som virker konkrete og ofte taktile. Formene er presentert som brokker eller bruddstykker av noe mye større som fortsetter utenfor bildet. Dette skaper en følelse av dybde og rom, og en kombinasjon av noe nært og samtidig uendelig. Det er vakkert, men også urovekkende. Kunstkritikeren Peter Serck fanger opp noe av dette i sin beskrivelse av Terje Uhrns kunst:

- Formene kjemper en innbyrdes kamp om forgrunnen i bildenes rom, og skaper til sammen en utfordrende romlig ambivalens, dynamisk og dristig skåret ut av større illusjoner og helhet - utenfor bildenes grenser. En følelse av svimmelhet og indre uro er med på å gi dem en formal kraft som overskrider det rent dekorative.

- Et nytt bilde begynner alltid med en form. Jeg tar ikke utgangspunkt i en konkret form eller tenker på en spesiell gjenstand; formen blir utviklet på tegnebrettet. Den strekkes og formes til jeg føler at den «sitter». For at den skal sitte, må den ha spenst og spennvidde, og den kan godt strekke seg utenfor selve billedformatet. Fargene kommer ofte etterpå, for fargene skal først og fremst underbygge formen. Jeg er opptatt av å få fram en illusjon av rom, en slags tredimensjonalitet.

- Musikk er en av mine viktigste inspirasjonskilder, og det er ofte musikk som setter i gang arbeidsprosessen med et nytt verk. Bildene mine er naturligvis ikke illustrasjoner til musikk, men de er påvirket av musikalske stemninger, og blir på sett og vis musikalske reiser.

- Disse litografiene er noen av de første jeg har laget, men opprinnelig var det grafikk jeg ville arbeide med da jeg søkte meg til grafisk avdeling på Statens kunstakademi. Etter mange år med maleri var det derfor svært spennende å gå løs på litografier nå. Det som jeg først og fremst opplever som utfordrende med litografiteknikken, er at man kan få fram så mange forskjellige uttrykk, og at man kan eksperimentere med mange ulike fargenyanser. Jeg lager derfor gjerne grafikk i små opplag med forskjellige fargevarianter, slik som i de to utgavene av "Gallion".