Sverre Bjertnæs / Bjarne Melgaard

Bjarne Melgaard og Sverre Bjertnæs er blant Norges viktigste "unge" kunstnere. De er unike på hver sin kant, og deres kunstneriske uttrykk utfyller hverandre på en svært spennende og dynamisk måte.

Bjarne Melgaard og Sverre Bjertnæs innledet i 2017 et nytt samarbeidsprosjekt. De to kunstnerne har lang fartstid sammen. Melgaard stilte ut den unge Bjertnæs i sitt galleri Norsk Anarkistisk Fraksjon i året 2000. Den legendariske og fryktede kritiker Roberta Smith i New York Times, utropte deres første felles utstilling i 2011 til en av årets ti viktigste utstillinger det året. Det fulgte utstillinger av de to i Galleri K og galleri Rod Bianco 2012 og på ny i New York i 2013.

Med to så sterke personligheter som Melgaard og Bjertnæs, som begge kompromissløst følger egne kunstneriske mål, skulle man forsverge at noe videre samarbeid mellom dem, etter at de i de seinere årene har utviklet seg i svært forskjellige retninger, ville være en umulighet. Ved nærmere ettertanke utgjør de et perfekt par, som utfyller hverandre på en spennende og dynamisk måte: Bjertnæs med sitt tekniske mesterskap innenfor et behersket og fullendt formspråk, og Melgaard med sin voldsomme, ekspressive og iblant brutale form. Sammen spenner de to kunstnerne også over et rikt tilfang av referanser til kunsthistorien som setter i spill både den klassiske kunsten og populærkulturens estetiske uttrykk.

I de seinere år har begge utviklet seg i retning av å favne stadig videre i form, innhold og ikke minst også i sin bruk av ulike kunstneriske medier. De har til felles at deres motivverden speiler et bildeunivers med forankring i eksistensielle spørsmål knyttet til liv og død, angst, men også underfundig humor og tragikomikk. Det er livets mange avskygninger vi møter i deres kunst. Som livet selv, byr deres kunst på sterke utfordringer og er slett ikke alltid like lett å akseptere hverken i sin form eller i sitt innhold. I det ligger en kvalitet som skiller deres kunst fra alt som smaker av innsmigrende tilpasning til den gode smak.

Når de to møtes i nye felles arbeider er det grunn til å tro at motivasjonen bak ønsket om å finne sammen igjen, er at de begge har beveget seg inn i et nytt og ukjent terreng både i sine liv og sin kunst. Resultatet er det bare å se fram til med forventning. Erfaringen med de to kunstnerne så langt, er at det eneste sikre at de begge har en forunderlig evne til å gjøre noe annet enn hva vi forventer av dem.

Tekst: fritt etter Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved UiO