Stian Skotheim

Jeg ble født Januar 1968 i byen Molde, Norge og døpt Stian Edvard Skotheim. Min barndom var fylt med lek og spennende oppdagelser fra en nysgjerrighet som vokste i meg, og som alle barn var jeg glad i å tegne. Min interesse for skolen var distanserende og jeg fantaserte ofte om et annet liv og eventyr. Jeg så nødvendigheten av å tilpasse meg omgivelsene rundt når jeg nærmet meg arbeidslivet og jeg måtte bestemme meg for hva jeg skulle bli, og valgte en retning av tilfeldigheter. Sammen med stor interesse for musikk, som stimulerte mitt sinn, fullførte jeg utdannelse som snekker og begynte min selvstendighet i yrkeslivet. Med en tanke på at mye manglet i livet, oppdaget jeg kunsten, året var 1990. Fasinasjonen med å male ga meg følelsen eksistens og tilhørighet. Jeg fant en stimulanse for mitt sinn som hadde ventet lenge på å få uttrykket seg, min hjerne hadde nå endelig fått utløp for sin kreativitet. Jeg forstod nå at jeg ikke hele tiden skulle forsøke å finne ut hva jeg skulle bli, men heller finne ut hvem jeg allerede var. For første gang følte jeg tilhørighet til omgivelsene rundt og malte med stor begeistring. Jeg følte raskt et broderskap til andre surrealister, men fikk også etter hvert sterk tilknytning til all type kunst. Jeg debuterte med min første utstilling i min hjemby Sandefjord, februar 1992, byen som jeg flyttet til i 1980.

Det som fasinerer meg er Anthropocene, menneskets tidsalder og hvilken betydning det har for uendelig eksistens av annet liv eller død. Våger vi å se bort fra slik vi mennesker er nå og akseptere at endringer vil komme, det vi mennesker har gjort i vår tids alder har kun innvirkning på oss selv, jorden vil fortsette med eller uten oss, og kanskje med andre liv enn menneske. Er det en trøst at liv vil fortsette uten menneske, så lenge vi vet at verden ikke er omsvøpet av død?