Ruth Roland

Ruth Roland er billedkunstner, med utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo. Hun arbeider med maleri, grafikk, tekst og rombasert kunst og holder til på kulturtunet på Blakstad sykehus. Separatutstillinger bl.a. i Tromsø og Mandal Kunstforening, Galleri Osebro i Porsgrunn, Galleri Norske Grafikere i Oslo og Galleri Ask i Åsgårdsstrand. Stilt ut ved en rekke gruppe- og kollektivutstillinger. Innkjøpt av bl.a. UD, Borre kommune og Blakstad sykehus. Tidligere styreleder i Norske Grafikere og Asker Bildende Kunstnere.

- Jeg er litt sær, men fra jeg fant en gammel medisinsk bok hjemme som barn, har jeg hatt en fascinasjon for tegninger av indre organer og anatomi. Dette er former som er helt skjult i kroppen, som små hemmeligheter man ikke har tilgang til. Jeg husker jeg skulle ta røntgen av eggstokkene. Det var en vakker verden som dukket opp på skjermen. Legen trodde jeg var sprø som spurte om jeg kunne få med meg bildene hjem. Jeg tegner mye fra gamle medisinbøker. Den nydelige formen der borte er faktisk en forstørrelse av stigbøylen, et av de små beina i øret. I noen av bildene mine har jeg brukt et nettverk av blodårer, de likner grener. Noen oppfatter kanskje blodårer som noe litt ekkelt. Men både blodårene og grenene handler nettopp om å transportere liv. Og vet dere hva den formen der skal forestille? Det ser ut som en blomst, men jeg har nå endelig funnet ut at det er en tegning av en oppskåret livmor som folder seg ut.

Ruths bilder kan ved første øyekast se ut som vakre former i herlige farger. Men det ligger noe mer mellom de mange treformene som hun bruker i trykkene sine. Bildene hennes avslører en sterk interesse for menneskets indre og det som det blotte øyet ikke ser; enten det er stigbøylen i øret eller den personlige historien.

To temaer som Rolands kunst stadig tar opp, er barndom og tap av kontroll. Som liten jente hadde hun kreft og lå mye på sykehus. En opplevelse som har satt sine spor.

- Da jeg gikk på Akademiet, ønsket jeg å jobbe med min egen historie, og laget en Artist Book; Bok 5 1/2 år 1966, med bilder og tekst som ble stilt ut på Høstutstillingen i 1994. Den første delen er stemmen til en redd, liten pike som lå på sykehuset, samt avtrykk av en barnebluse. Den andre delen er stemmen til legene, epikrisen. Boken ble laget i samme størrelse som en barnebluse. Slik følte voksne seg som barn igjen når de bladde i en bok som hadde litt for store og tunge sider. Boken lukket opp mange nye historier, folk gråt og fortalte sine livshistorier til meg etter å ha lest i boken.

"Historier om beskyttelse" het grafikkserien Ruth startet på i 2008. Det er en trygg og snill verden hun skaper i bildene. En del figurer går igjen, samt vekster, blomster og blader og ulike bakgrunner som raster, sirkler eller et rutemønster. Rastermønsteret peker tilbake til den amerikanske pop-kunsten fra tidlig 1960-tall, og da spesielt Roy Lichtenstein. Men den kunsthistoriske referansen går enda lenger tilbake. De små prikkene er på nært hold kun prikker. Når man beveger seg bort fra det grafiske bladet, trer motivet frem. Dette er en teknikk som ble utviklet av impresjonistene mot slutten av 1800-tallet.

En annen type bilder har også dukket opp i Ruths produksjon de siste årene: Sarte barneportretter tegnet i en lett nervøs, var og dirrende strek.

Jeg risser med diamant, karbon og stål i kobber på et lite format som jeg vanligvis holder meg langt unna. Da jeg ble mamma, hadde jeg ikke energi til å tegne dette lille, rare vesenet som var så avhengig av meg. I det siste har jeg tatt for meg barnemotiver; mitt eget barn og andres. Det er vanskelig å tegne nyfødte; det er noe med huden og musklene som er annerledes. Og de altfor store klærne