Rembrandt van Rijn

Rembrandt van Rijn

  • 747-0.jpg

Rembrandt van Rijn , f. 1606

Rembrandt blir ofte omtalt som lysets og skyggenes mester, fordi han på en usedvanlig fremragende måte klarte å skape liv portrettene sine, der andre var flate, kjedelige og dusinvare.

Nederlenderen Rembrandt Harmenszoon van Rijn ble født 15. juli 1606 i Leiden. Hans far var møller med ambisjoner om at sønnen skulle få en skikkelig utdannelse, men Rembrandt forlot universitetet for å studere malerkunst. Han begynte som elev hos Jacob van Swanenburg i hjembyen og senere hos Pieter Lastman i Amsterdam. Lastman introduserte ham blant annet for Adam Elsheimers landskapsmalerier og for historiske malerier.
Rembrandt van Rijn
Allerede Rembrandts ungdomsverk bærer preg av en sikker penselføring. Komposisjonen er dramatisk med sterke lyskontraster. Teknikken kalles clair-obscur, som er en male- eller tegnemåte hvor lys og skygge bestemmer omriss og form for de gjengitte objektene. Ennå er imidlertid fargen, som senere ble nesten mystisk virkningsfull, en anelse ungdommelig ukontrollert, tung og broket. Han var inspirert av Caravaggio og fascinert av flere andre italienske malere.

I 1631 flyttet Rembrandt til den livlige storbyen Amsterdam. I tillegg til malingen tok han imot elever, noe han fortsatte med resten av livet. Den første tiden i Amsterdam var en intens, skapende periode, og han fikk en viss berømmelse blant annet på grunn av det eiendommelige gruppeportrettet Doktor Tulps anatomiforelesning, som viser en lege som dissekrerer et lik. Han malte portretter, landskap, historiske og bibelske motiver, og i 1630-årene var han på mote blant velstående mennesker i Amsterdam. Han er allerede den modne mester som maler i en varm og harmonisk fargeskala. Han er Shakespeares likemann som portrettør og tolker av menneskelig psyke.

I 1634 giftet han seg med den rike Saskia van Uylenburgh. De levde på stor fot. Rembrandt hadde gode inntekter, men brukte også store summer på å kjøpe kunst. I denne lykkelige perioden malte han en rekke varme portretter av Saskia. Arbeidene fra tidlig 1630-tall utmerker seg ellers ved sine lyseffekter.

I 1636 begynte Rembrandt å konstruere roligere, mer kontemplative scener med ny varme i fargene. I løpet av de neste årene døde tre av hans fire barn, og i 1642 døde Saskia. Samme år malte han bildet som populært blir kalt Nattevakten (på grunn av den mørke løden bildet hadde før det ble renset på 1940-tallet); et mer korrekt navn er Kaptein Frans Banning Cocqs militærkompani. Det viser kompaniets medlemmer som venter på oppstilling. Hver av mennene er malt med den omsorg Rembrandt gav til enkeltportrettene, og samtidig slik at de enkelte personene er sekundære i forhold til scenen i sin helhet. Lerretet er fylt med rike farger, bevegelse og lys. I forgrunnen står to menn, en er kledd i gult, den andre i svart. Skyggen av den ene fargen toner ned lyset i den andre. I midten av bildet står en liten pike, kledd i lysende gult.
Rembrandt van Rijn
Etter Saskias død i 1642 havnet Rembrandt i en personlig og økonomisk krise. Han slo seg i 1649 sammen med bondejenta Hendrickje Stoffels. Til kirkens store mishag kunne han ikke legalisere forholdet, da han ville ha mistet avkastningen etter Saskias formue. Han gikk konkurs i 1656 og ble tvunget til å selge en stor del av sin kunstsamling i tillegg til at han måtte gi fra seg sitt store hus.

I årene etter Saskias død utviklet Rembrandts kunst seg mot en stadig mer fordypet, sorgtung stemning. Figurene er omgitt av et vibrerende halvlys. Fargen domineres av en varm, rød tone. Den religiøse inderlighet blir forsterket: scener som Kristus i Emmaus blir framstilt med en innadvendt, sjelfull ro. I løpet av hans siste år ble hans kunst stadig mer visjonær. Han utnyttet den frie maleriske teknikken og det dramatiske halvlyset til det ytterste. På denne tiden ble mesterverkene Claudius Civilis og Jødebruden til.

I tillegg til portretter oppnådde Rembrandt berømmelse for sine landskapsmalerier. Og hans etsninger, rundt 300 totalt, regnes blant de ypperste gjennom alle tider: I svart-hvitt møter vi den samme virtuositet i linje og lysbehandling, og den samme psykologiske utviklingsgang som i maleriet. Hadde Rembrandt ingen modell, malte eller skisserte han sine egne motiver. Han malte mellom 50 og 60 selvportretter totalt.

Rembrandt døde 4. oktober 1669 i Amsterdam, 63 år gammel. De lærde strides om hvilken status han hadde ved sin død. Enkelte oppgir at han klarte seg bra og fortsatt nøt stor berømmelse over hele kontinentet, mens andre kilder, de fleste, hevder at han døde i fattigdom, nærmest glemt.

Emner