Pierre Alechinsky

Pierre Alechinsky er en av det europeiske etterkrigsmaleriets foregangsmenn og pionerer. Størst innflytelse fikk han gjennom den kjente kunstnergruppa Cobra. I dag regnes Alechinsky som en av vår tids mest betydningsfulle levende kunstnere. Han er maler og grafiker med grunnlag i ekspresjonismen og surrealismen. Grafikken hans er særpreget med sitt graffiti- og tegneseriepreg, med eksplosjoner av farger og emosjonell kraft. Han er også sterkt inspirert av kalligrafi kunsten han studerte i Japan.

Pierre Alechinsky er født i Belgia i 1927. Fra 1944 til 1948 studerte Alechinsky bokillustrasjon, typografi, gravering og fotografi på l'Ecole nationale supérieure d'Architecture et des Arts visuels de La Cambre i Brüssel. Sine første separatutstilling ble holdt i Brussel i 1947. I denne perioden oppdaget han verkene til Jean Dubuffet og surrealistene, og han ble med i kunstnergruppen COBRA fra begynnelsen i 1949, sammen med blant annet Karel Appel, Constant, Corneille, Christian Dotremont, Asger Jorn og Carl-Henning Pedersen. Han stiftet også Les Ateliers du Marais i Brussel, et kunstnerkollektiv og "forskningscenter for Cobra".

I 1950 foretok Alechinsky sin første reise til Danmark, hvor han etterhvert fikk sterke bånd. Da Jorn og Dotremont i Cobra gruppen ble innlagt på sykehuset i Silkeborg, fikk Alechinsky i oppgave alene å arrangere den andre (og siste) internationale Cobra-udstilling på Palais des Beaux-Arts. Året etter bosatte han seg i Paris, hvor han studerte trykk med Stanley William Hayter.

Hans vennskap med Jorn var stort, og da Jorn stiftet den internasjonale Mouvement international pour un Bauhaus imaginiste contre un Bauhaus imaginaire, innlemmet han raskt Alechinsky. De jobbet tett sammen kunstnerisk i mange år.

Innen 1960 hadde allerede Alechinsky hatt utstillinger i London, Bern, Pittsburgh, New York, Amsterdam og på Veneziabiennalen, og hans internasjonale ry vokste. I 1960 mottok Alechinsky Prix Hallmark i New York, og kjøpte det samme året en gammel skole i en landsby ved Paris, hvor han innredet sitt atelier. To år senere holdt han sin første utstilling i New York på Lefebre Gallery.

I 1963 etablerte Alechinsky sitt hovedatelier i Bougiva, og begynte å eksperimentere med akrylmaling, samt teknikkene til actionmalerne i USA. Hans første reise til Mexico fant sted i 1965. Utover 60- og 70 tallet mottok han en rekke store priser; Prix de la Triennale de la Gravure i Belgien, Prix de la Biennale internationale de la gravure i Krakow og Grand Prix Marzotto-Europe pour la Peinture i Italia. Og endelig i 1969, ble det arrangert en stor retrospektiv utstilling på Louisiana i Danmark.

Karrieren hans bare økte i takten. Store, viktige gallerier og museeer ønsket å stille ut Alechinsky arbeider på 80- og 90-tallet, og i 1977 mottok han også Prix Andrew W. Mellon for sine samlede verker. Det ble laget film om kunstneren, og i 1983 ble han professor i maleri i Paris. I 1994 fikk han tildelt et æresdoktorat av Brüssels Frie Universitet, i 1995 ble et av hans verk benyttet på et belgisk frimerke og i 1999 ble han slått til Ridder af Dannebrog.

Alechinsky har hatt utstillinger ved de fleste betydningsfulle samtidskunstmuseer i Vesten, senest i Pompidou-senteret i Paris 2004. Ellers kan vi nevne Guggenheim-museet, Museum of Modern Art og Institute of Contemporary Arts i London. Alechinsky er også representert i Norge, blant annet ved Henie Onstad Kunstsenter og Bergen Billedgalleri.

Hva og hvem var COBRA?

COBRA betyr minst to ting. Først et kunstnersamarbeid som pågikk i tre år (1948-1951) og omfattet kunstnere fra Belgia, Danmark og Nederland. (Navnet COBRA er hentet fra bynavnene COpenhagen, BRuxelles og Amsterdam). Men mest forbindes COBRA i dag med en spesiell måte å male på, en egen COBRA-stil som kjennetegnes av masken og fantasifigurer som verken er dyr eller mennesker, eller begge deler.

"COBRA-stilen" kan føres tilbake til dansk kunst i 1930-årene. Det var maleren Egill Jacobsen som introduserte masken som billedmotiv og dermed banet vei for en type figurasjon som var frigjort fra naturalismens skildringer av "virkeligheten". Det nye danske maleriet fikk sin form i krigsårenes isolasjon, - hvor kunstnerne fritt kunne utfolde seg uten sensur og politisk påtrykk. Da krigen var over, dro de danske kunstnerne ut, og i Paris møtte de kolleger som ble begeistret for det nye maleriets muligheter. COBRA ble dannet i 1948 rundt et kafébord i Paris, som et fritt samarbeidsinitiativ uten ideologiske bindinger. Med en stor utstilling i Amsterdam i 1949 var gruppen etablert. Men samarbeidet varte i bare tre år og sprakk på ideologiske og personlige motsetninger, men først og fremst på mangel på suksess- og internasjonalt gjennombrudd. Det kom først i 1960-årene, og i dag blir COBRA sett på som en hovedstrømning i etterkrigskunsten.

I Norge fikk COBRA betydning for mange malere, selv om det ikke kan sies at innflytelsen har satt særlig tydelige spor etter seg. Først hos en langt yngre generasjon, som Nupen, Melgaard og Valde Jensen kan slike spor sees tydeligere.

- av Per Hovdenakk