Pablo Picasso

Pablo Picasso vil alltid stå som et av de største talentene, produsentene, geniene og viktige figurene i kunsthistorien og er et navn de fleste har et forhold til. Mange eksperter vil hevde at både kubismen og moderne kunst stammer fra øyet og sinnet til denne mannen der han var en kreativ innovatør innen maleri, grafisk kunst og skulptur.

Tross i sin hyppig stilskift og evig eksperimentering med uttrykk og materiale, var Picasso gjennom hele sitt liv en tradisjonell kunstner i den forstand at han alltid omstendig forberedte og laget studier til hvert arbeid. Time magazines kunstkritiker Robert Hughes skrev det talende: "To say that Pablo Picasso dominated Western art in the 20th century is, by now, the merest commonplace. Before his 50th birthday, the little Spaniard from Malaga had become the very prototype of the modern artist as public figure. No painter before him had had a mass audience in his own lifetime." I løpet av sin levetid fra 1881-1973 skapte Picasso ikke mindre enn 22 000 kunstarbeider i ulike medier som inkluderte maleri, skulptur, keramikk, mosaikk, scenedesign og grafikk.

Picasso ble født 25. oktober 1881 i Malaga i Spania, som sønn av en maler og kunstlærer på La Coruna. I 1895 flyttet familien til Barcelona, hvor 15 år gamle Picasso elegant passerte opptakseksamenen til den berømte La Llonga kunstskolen, og fullførte den en måneds lange kvalifiseringseksamen på én dag. Hans far ble så overlemmet av sin sønns talenter at han ga ham sine pensler og erklærte at han aldri ville male igjen. Da Picasso startet på Barcelona Academy of Fine Arts mestret han allerede alle aspekter av realistisk kunst, og fikk delta i de høyeste klassene.

Picasso var en rebell fra starten av, og som tenåring frekventerte han kafeene i Barcelona hvor de intellektuelle samlet seg. I 1897 utstilte han allerede tegninger på en kafé kalt Els Quatre Gats i kunstnersenteret i byen. Barcelona ble for liten, og han reiste snart til Paris 19 år gammel, kunstens smeltedigel og hovedstad, og søkte mot den skissete stilen til Édouard Manet, Gustave Courbet, og Toulouse-Lautrec. Deretter bar det tilbake til Spania, retur igjen til Paris og hjem igjen til Spania - alt i perioden 1899-1904. Fra 1901 i Madrid startet han å signere sine arbeider Picasso, hans mors familienavn. Ved tilbakekomsten til Paris i 1904 leide han et studio og ble boende i Sør-Frankrike frem til 1947.

Før Picasso, sammen med Georges Braque, utviklet kubismen og malte det som ofte hevdes å være modernismens startskudd Les Demoiselles dAvignon i 1907, var han innom en rekke stiler: Realisme, karikatur, den blå perioden og den rosa perioden. dateres fra 1901-1904 og karakteriseres med en dominerende blå pallett og motiver som viser tiggere, prostituerte, uteliggere og samfunnets outsidere med en depressiv stemning. begynte rundt 1904 da Picassos palett lysnet og fikk innslag av rosa, beige og lyseblått. Motivene endret seg til sirkusartister, harlekiner og klovner. Et nytt stort skifte var snart på vei; Picasso oppdaget antikke skulpturer fra Spania, og Afrika og Paul Gauguins skulpturer. Litt etter litt inkorporerte han disse enkle formene i ulike, relativt provoserende portretter som av Gertrude Stein i 1906, med et maskelignende ansikt. Stein skal ha klaget, "Jeg liker det ikke i det hele tatt", og Picasso skal ha svart; "Du vil like det, du vil". Første skritt mot kubismen var tatt. Året etter kom det redselsfulle Les Demoiselles d'Avignon som rystet en hel kunstverden, der fem prostituerte kvinner stirrer utfordrende på betrakteren og står provoserende på utstilling med forvridde ansikter og deformerte kropper, inspirert av afrikanske masker og oldtidskunst.

Med menes en stil der man tar 3-dimensjonale former og bretter ut til flate arealer, ofte overlappende, slik at deler av menneskekroppen ofte er sett forfra, bakfra og fra siden på en og samme tid. En nese kan være frontal mens øyet er i profil. Den tradisjonelle kunsten hadde ett perspektiv, nå fikk man et bilde som nesten beveget seg rundt på egen hånd fra vinkel til vinkel selv om betrakteren stod stille. Bakgrunnen for Picassos abstraksjon var også Paul Cézannes berømte utsagn om at naturen kunne fremstilles ved hjelp av kulen, kuben og sylinderen. Enhver progressiv maler i Europa og USA viet seg snart til det kubistiske formspråket, og stilen ble dominerende frem til midten av 19. hundretallet. Etter hvert utviklet Picasso kubismen mot det man kaller syntetisk kubisme, der han eksperimenterte med collage. Avisutklipp, billetter etc. ble limt in i maleriet. Han ønsket å understreke at et bilde og maleri var en illusjon og en 2-dimensjonal flate. Picasso mente at kunst var kunst og ikke behøvde å ligne på virkeligheten: "Kunst er ikke til å dekorere leiligheter med. Det er et våpen man kan bruke til angrep eller forsvarer seg mot fienden med. En kunstner er opptatt av samfunnet rundt seg, alltid åpen for hjerteskjærende, flammende eller lykkelige begivenheter som han så reagerer på med kunsten". I 1920-årene tok Picasso atter en ny vending; til klassiske og antikke temaer med monumentale nakne kropper og monstre.

Neste store milepæl for Picasso var i forbindelse med utbruddet av den spanske borgerkrigen. I januar 1937 spurte den republikanske regjeringen om han kunne male et murmaleri for den spanske paviljongen på verdensutstillingen i Paris. Dermed ble det kjente Guernica skapt, der motivet er hentet fra bombeødeleggelsen av byen Guernica, for å vise hvilken grusomhet menneske kan påføre mennesker. Inntektene Picasso tjente fra en serie etsninger og trykk fra Guernica ble brukt til republikanernes sak. Picasso bodde i Paris gjennom krigen og ble med i kommunistpartiet etter krigen.

Det kunstneriske fokuset og entusiasmen i de senere verkene ble rettet mot fantasien og komikken. Han jobbet konstant med skulptur, keramikk og grafikk og produserte tusen av superbe tegninger, illustrasjoner og scenedesign. Han malte også briljante variasjoner av eldre mesters verker som Eugène Delacroix og Diego Velázquez. Picasso var aldri fornøyd med å bruke ett medie på tradisjonell måte. Slik revolusjonerte han dermed mange av de grafiske teknikkene og ble en av de viktigste originale grafikere i kunsthistorien. I sine seneste år var det serier med sine kjærester og venninner som opptok han. Han forandret uttrykk for å hele tiden vise sin kjærlighet til hver, men endte oftest opp med å portrettere de med et forvrengt og grotesk utseende når han gikk lei av de. Picassso døde 91 år gammel 8. april 1973 i Mougins i Frankrike. Ingen annen kunstner har hatt større innflytelse på moderne kunst og forandret kunsten i det 19. århundre. Picasso har således blitt beskrevet som å ha levd flere kunstnerliv.