Ola Steen

- Jeg er opptatt av å være to og det å dele. Når man er to kan man halvere sorgen og doble gleden. Likevel er det rommet og spenningen som dannes mellom elementene og kattene mine som fascinerer meg. Hva har skjedd mellom de to kattene? Hva kommer til å skje? Hvorfor er blikket så avveid, kjærlig vennlig og kritisk distansert? Katten betrakter og vurderer deg.

Ola Steen er født i Vadsø i 1952, vokste opp i Bodø og Stavanger, og har vært bosatt i Risør siden slutten av 1970-tallet. Han er utdannet tre år fra grafikklinja på fra Statens Kunst- og håndverkskole og to år ved kunstpedagogisk høgskole.

I 2002 ble han som en av 12 grafikere plukket ut til Nasjonalgalleriets utstilling Nyere norsk grafikk, fra deres samling. Samme år fylte han 50, og jubileet ble markert med en stor utstilling i Risør kunstforening, som gikk videre til Hå gamle prestegård.

- Kattene vipper på grensen mellom å være tett og avskilt. For hvor nær kan man være uten å være nær? Eller hvor nær må man være for å være nær?

Koldnål er teknikken Steen foretrekker med sitt sterke, intense uttrykk, mens litografiene gir et mer malerisk preg. Han har i den siste tiden også jobbet med skulpturer av katter i herdet gips, men det er kjærligheten til grafikk-tradisjonen som ligger han nærmest:

- Dyptrykket besitter en type estetikk og kraft som står i sterk kontrast til vår tids spektakulære digitale virkelighet. Jeg tror på den nødvendige langsomheten i koldnålen.

Motivene er ofte utsnitt, og close-up-komposisjoner. Paletten spenner fra sort til hvitt i et sterkt grafisk uttrykk.

- Jeg sier alltid at jeg lager kattebilder, men antipusebilder. Kattene står for allmenngyldige, ofte selvopplevde, tilstander mellom mann og kvinne. Jeg har faktisk jobbet med katter siden jeg gikk ut av skolen. Tidlig på 1980-tallet var det kattens bevegelser, lekenhet og vesen som tiltrakk meg. Etter hvert har jeg forenklet katten, fokusert på de grafiske trekkene og overdrevet kattens karakteriske form og katten som et menneskelig portrett. Jeg prøver å sprenge grenser og forsøke nye motiver, for til tider er jeg luta lei katten. Som kunstner kan man dessverre få billedangst, og søker da det man kan. Å lage kunst krever at du er 110 % tilstede mentalt og fysisk. Med en slik ambisjon, blir min årlige produksjon ganske liten, men det tror jeg er bare bra.