Noah Alveberg

NOAH ALVEBERG (f. 1990) er utdannet ved Central Saint Martins, London med en BA i konseptuell kunst.

Etter å ha studert tegning under Guro Giske i perioden 2004-2006 begynte Alveberg å utvikle fotografiske collager der han tematiserte kroppen som metamorf sone, deretter ble arbeidene mer idébasert. Alvebergs seneste arbeider fokuserer på materialenes semantikk. Han bruker shellac fra indiske trær, sinober fra vulkanske områder og zeolitt fra Island.

Den geologiske epoken vi nå er i, antropocen, spiller en sentral rolle i Alvebergs arbeider, der mennesket har blitt en geofysisk kraft. Historien sees fra naturhistorisk perspektiv og nye simuleringsmodeller må til for å gi oss en ny forståelse av aktantene i vårt eksplosive energiregime. Jorden og dens biosfære er en uerstattelig singularitet og vi lever som om vi har flere jordkloder å forbruke.

Teknosfæren som er animert av en noosfære har gjennom evolusjonen blitt en dominant del av våre eksistensielle parametere. I lys av denne veksten, er vi rettferdiggjort i å anvende Baruch Spinozas uttalelse "Ingen har hittil bestemt kroppens (menneskets kropp) kraft" om Jorden: "ingen har hittil bestemt Jordens kraft som terrestrisk kropp." De mulige utviklingene av den dialektiske prosessen mellom geosfæren/biosfæren og teknosfæren/noosfæren, vår prognose, er noe Alveberg tilnærmer seg.

Dybdepsykologi står sentralt i Alvebergs ikonografi, sjamanens visjonssøk og himmelsflukt, arketyper i den kollektive underbevisstheten.

Menneskekroppen blir en narrativ kropp der bevegelsen og transformasjonen råder. Kroppen utveksler energi med jorden, den blir en overflate for semiotisk innskrivning og en kosmologi av spor.

Motsetninger som representasjon og presentasjon, form og materie, himmel og jord, eksplosive "actions" og refleksjon dukker stadig opp i Alvebergs motiver. Han arbeider i dypet av isbreene, i ørkenlandskapene rundt Midt-Atlanten, i orkaner ved havet for å meditere på fysiske abstraksjonsprosesser som grensesnitt. Materiens energi blir organer i en ny kropp der "ontologisk forskjell" får fotfeste. Kroppen i Alvebergs billedverden er et drivhus, en modus for klimakonstruksjon.