Morten Viskum

MORTEN VISKUM (1965-) regnes for å være en av våre mest ukonvensjonelle kunstnere. Etter seks år med veterinærstudier snudde Viskum på hælen og bestemte seg for å bli kunstner, og forandret med det samtidskunsten i Norge. Viskum ble et kjent navn etter at han i 1995 plasserte olivenglass med rottefostre i dagligvarebutikker rundt om i Norge. Siden den gang har Viskum vært forbundet med kontroversielle installasjoner og billedkunst; malerier skapt med en død hånd som pensel, skulpturer av seg selv - ofte i ulike politisk betente situasjoner - alt mens han driver Vestfossen Kunstlaboratorium, et visningssted for samtidskunst i Buskerud. Mannen som gikk rundt med munnbind for ikke å bli gjenkjent, har blitt en av våre mest kjente kunstnere som stadig fortsetter å engasjere.

Fotoserien med den korsfestede rotten er noe av det mest helstøpte i Morten Viskums produksjon. Motiv og utførelse summerer opp deler av hans kunstneriske konsept. Motivet er sterkt, vakkert og ubehagelig, med klare referanser til offer, død og kristendom. Offeret understrekes av korsets symbolikk, det hjelpeløse i en liten museskrott, den enkle i dødens direkte språk: No sacrifice without victims. Det banale ved døden tones ned av at den tross alt er uavvendelig.

Tittelen på fotoserien er "Kjærlighet fra Gud", med henvisning til salmen som ble sunget i begravelsen til en person som stod han nær. Vedkommende døde av stråleskader under kreftbehandling, og Viskum opplevde det rart å synge den aktuelle teksten, fordi dødsårsaken var unødvendig. Denne hendelsen inspirerte han til å lage billedserien. Norsk Kulturråd, Nordnorsk Kunstmuseum og en rekke privatsamlere har sikret seg dette motivet.

Bestefaren til Viskum kjente mange Lillehammerkunstnere og var knyttet til Kunst i skolen. Han prentet inn i barnebarna at de måtte få et skikkelig yrke å leve av. Derfor startet Viskum på veterinærhøyskolen, og fikk leseplass ved siden av en halv kalv. Etter hvert skjønte han at det var kunst han skulle drive med, ikke pugge latinske navn, og prikkene falt på plass. Viskum fullførte 18 av 21 eksamener med vilje, slik at han ikke kunne falle tilbake som veterinær om kunstens vei ble for mager.

Det sies at Viskum hadde en levende alligator på loftet på Kunstakademiet. Etter politianmeldelser og hans utradisjonelle prosjekter med døde dyr, var han eneste kunststudent som fikk atelier utenfor skolens område på den gamle Vestbanen. Og dermed startet historien om den døde hånden, Marilyn-bildene og flere andre prosjekter. De første motivene med den døde hånden fikk tittelen "Hånden som aldri sluttet å male". De ble stilt ut på Galleri Christian Dam i København og hånden lå i en metallekse med lokk, så folk kunne bestemme om de ønsket å se den eller ikke. Utstillingen fikk naturligvis mye oppmerksomhet, og etter et innslag på et kulturprogram på TV, ble hånden stjålet.

Hånden har inngått i mange av Viskums prosjekter siden den vendte hjem til sin eier. I Finland laget han 20 skisser hver dag i tre måneder. Resultatet ble en amøbelignende form som ble til designkrystallvasen Alvor Alfonso. Hånden ble så med til Sverige hvor den i et prosjekt fikk navnet "Olaf Palmes døde hånd", og på et bilde av Christer Pettersson skrev Viskum med hånden på ulike språk: Det var han. Under Momentum kunstfestival 2004 i Moss plasserte Viskum hånden på et orgel som spilte rumbatakt med teksten Immortal på veggen. Det sies at ingen vakter ble i rommet mer enn en arbeidsdag. Samme året malte også kunstneren en hel Saab med hånden som pensel.

Viskum bruker også sin egen kropp i kunsten. I forkant av hver bursdag siden 2003 har han latt seg avstøpe i helfigur i voks på et verksted i Paris, og deretter iscenesatt seg selv med en ny identitet – blant andre som Jesus, bodybuilder og muslim. Enkelte av iscenesettelsene relaterer seg til rystende og politisk aktuelle hendelser, som fremstillingen av Anders Behring Breivik som klovn (The Clown, 2012) og Donald Trump (Make America Great Again, 2016). Prosjektet kan ses som en utforsking av identitet relatert til kulturelle konstruksjoner og stereotypier, ofte i den politiske satirens form. Figurene stilles ut samlet på utstillingen "Selvportretter" på Haugar Kunstmuseum i 2016.

Etter 23 kontroversielle år, utgis det høsten 2016 en retrospektiv bok om Viskum sitt kunstnerskap så langt: "Morten Viskums arbeider og tanker 1993 – 2016".

CV

Kunstnerportrettet: Morten Viskum - En normal fyr som maler med en død hånd