Mihail Chemiakin

, f. 1943, Moskva

Denne mannen er kjent som kunstneren- en ekte renessansestørrelse i år 2000. Han blir omtalt som poet, musiker, skulptør, vitenskapsmann, filosof og folkehelt. Hans historien er en like utrolig lesning som hans noe surrealistiske og humoristiske kunst. Etter sitt gjennombrudd i 1980-årene, har han blitt kjøpt inn av institusjoner verden over; fra Metropolitan Museum of Art i New York til State Russian Museum i St. Petersburg, Sao Paolo Museum of Art i Brazil, Museum of Modern Art of the City of Paris og t.o.m. Tel Aviv Museum. Han er kjent for å ha en vitenskapelig tilnærmelse til kunst og dette gjenspeiler seg i hans verker. Folk som ser hans verker oppdager at de er komplekse arbeider som kan vekke sterke følelsemessige reaksjoner. Fra tidlig i karrieren har kunstneren brukt hundrevis av timer på å granske visuelle objekter.

Mihail Chemiakin ble født i Moskva i 1943, men vokste opp i et okkupert Øst-Tyskland. Som ung viste han lovende tegn på kunstneriske evner. I 1957 dro han tilbake til Sovjetunionen og Leningrad for å starte på Special High School of the Repin Academy of Art. Grunnet sin tilknytting til Sosialrealisme ble han utvist, og i perioden 1959-1971 jobbet han som arbeider i ulike distrikter. P.g.a. sin ideologi og kunstverk som brøt med normene for riktig kunst i Sovjet, ble han behandlet på en mentalinstitusjon. Behandlingn var egentlig tortur på et asyl; en standard prosedyre for å hanskes med slike rebeller i det kommunistiske Sovjet. I fem år jobbet han så på Hermitage museum.

I 1967 grunnla Chemiakin St. Petersburg Group og utviklet en filosofi om Metaphysical Synthesism, dedikert til å skape en ny form for ikon-maleri som var basert på studiet av religiøs kunst fra alle tider og fra alle folkeslag. Han var også tilknyttet teatermiljøet i byen. Han designet bl.a. hele produksjonen til Shostakovichs opera-bouffe The Nose, men som alle involverte var klar over, ble hele produksjonen stengt rett etter premieren av autoriteter. Myndighetene slapp nemlig ikke kunstneren så lett. Etter et mislykket fluktforsøk i 1971 ble Chemiakin deportert fra moderlandet USSR. Reisen i eksil gikk først til Frankrike i ti år, senere til New York i 1981. I Paris ble endelig hans intellekt forstått og arbeidene anerkjente. Franske diplomater smuglet mange av hans malerier ut av Russland. Mens han bodde i Paris klarte han å få utgitt Apollon-77, en almanakk med post-Stalinistisk kunst, poesi og fotografier. I tillegg fikk han spilt inn og publisert den første platen til gypsi sangerne Vladimir Poliakoff og Aliocha Dmitrievich. Han fortsatte å publisere bøker og musikk av ukjemte kunstnere under navnet Apollon Art Research Foundation.

Chemiakins gjenforening med det post-kommunistiske Russland skjedde i 1989 med hans første utstilling. Han fortsatte å stille ut i hjemlandet og laget fire dedikerte monumenter i St. Petersburg: til Peter the Great, til Victims of Political Repressions, til Architects and Builders of St. Petersburg, og til mayor M. Manevich. Et annet monument til kunstneren, Cybele: Goddess of Fertility er å finne i New Yorks SoHo, og i 1998 ble hans monument i ære for Casanova reist i Venezia; Monument to Giacomo Casanova. Slik fortsatte monumentene å poppe opp verden over signert Chemiakin: Dialogue between Plato and Socrates, i minne om Professor Harold Yuker på Hofstra University i New York, et monument til aktor Savely Kramarov i San Francisco, og Children - Victims of the Sins of Adults, i Moskvas historiske senter. Chemiakin leting etter kunst for alle tider og alle mennesker utviklet seg til en samling av millioner med bilder organisert i tekniske, historiske og filosofiske kategorier. Slik har kunstneren mottatt fem Honorary Doctorates, og samlingen danner grunnlaget for hans Institute of the Philosophy and Psychology of Art. I 2001 sto Chemiakins første ballettproduksjon premiere klar, Nøtteknekkeren, rett over gaten der han hadde sin første teaterproduksjon 34 år tidligere. Idag er Chemiakin amerikansk statsborger og bosatt i New York.