Martin Bradley

MARTIN BRADLEY (f. 1931) er en av få britiske malere etter Francis Bacon som har vakt kritikernes interesse over hele Europa, og da spesielt i Frankrike hvor han har tilbrakt mye av sin tid. Han har holdt separatutstillinger rundt om i Europa, USA, Sør-Amerika, Japan og Hong Kong, og var gjennom 1970- og 1980-tallet den mest utstilte britiske kunstneren internasjonalt.

I et intervju med den britiske forfatteren Bill Hopkins beskrives Martin Bradley som maleren som var dømt til å male. Hans livshistorie er en fascinerende fortelling om barnehjemsgutten som ble adoptert av sin biologiske far, en rik forretningsmann. Så fort Bradley nådde den obligatoriske skolealderen, rømte han til sjøs. Bare 14 år gammel gikk han om bord som sjømann på en rute til Sør-Afrika. Her startet hans tegne- og malekarriere, på de lange reisene som kunne vare i månedsvis. Det var ikke som tidsfordriv, snarere for å uttrykke noe. For det meste gikk det i portretter av besettingen og sjøfolk på kroer og havner, men Bradley hadde aldri noen tanker om å bli profesjonell kunstner.

19 år kom han tilbake til London og begynte å jobbe som servitør i Soho. Hans hovedfokus var maleri, men denne gangen det abstrakte maleriet. Å male det man så føltes ifølge Bradley meningsløst, og var gjort ti tusen ganger før. Her kunne han ikke komme med noe nytt. Gikk man til fantasien, fantes noe helt annet. Dette ble en revolusjon for Bradley. Han gikk så å si fra Rubens til avantgardistisk maleri. Bradley fikk tilnavnet "Sohos Rimbaud", og levde et utsvevende liv med alkohol og narkotika. De fleste i kunstmilløet spådde han en død før fylte 30 år.

I 1954 fikk de anerkjente London-galleriene Gimpel Fils Gallery og Redfern-galleriene opp øynene for Bradley. På det kanskje djerveste avantgardistiske galleriet Victor Musgrave, holdt han også en separatutstilling. Bradleys kamp handlet ikke om å stille ut, men om å finne sin retning i kunstens verden. Løsningen ble å reise til Paris i 1958. 27 år gammel møtte han Rudolphe Augustinci, eieren av Galerie Rive Gauche, der berømte kunstnere som Max Ernst, Yves Tanguy, Nagritte, Dubuffet, Asger Jorn og Corneille stilte ut.

I 1962 forlot Bradley Paris for å være på reise i ti år. Han tilbrakte tid i India og fortsatte til Afghanistan, Nepal, Thailand, Malaysia og Japan. Det var tøffe år, med selvmordsforsøk og store mengder alkohol. Bradley vervet seg også til den spanske Fremmedlegionen etter et lengre opphold i Spania. I løpet av disse årene ervervet Bradley seg hele ti språk flytende: kinesisk, japansk, tibetansk, nepalsk, hindi, fransk, spansk, italiensk og gresk.

Elementer fra flere kulturer gjennomsyrer Bradleys motiver. Piktogrammer, symboler, egyptiske hieroglyfer, kinesiske tegn og ulike språk. Hans uttrykk beskrives som en fusjon av Miro, Paul Klee og COBRA-gruppens malerier. Arbeidene stiller også i samme gate som Corneille: surrealistiske, fargesterke historier som skaper mer undring enn svar i et naivt, dekorativt formspråk.