Markus Brendmoe

MARKUS BRENDMOE (f. 1961) har brukt Munchs Selvportrett med sigarett fra 1895 som et omdreiningspunkt for å utforske seg selv gjennom sine mange maleriske uttrykk. På Haugar i Tønsberg stiller han ut variasjonene på en 30 meter lang vegg fra 8. juni til september nå i sommer.

- Munch har vært tema for meg med ujevne mellomrom i 30 år, helt siden studiedagene. Munch og hans kunst er for mange kunstnere både en inspirasjon og en irritasjon. Det er flere gode eksempler på hvor ille det kan gå når noen tukler med Munch. Denne risikoen ville jeg også utsette meg for. Og da jeg i 2009 ble tilbudt separatutstilling på Stenersenmuseet, var valget av tema lett. En annen grunn: Jeg var snart 50 år og ville fortelle omgivelsene om at jeg fortsatt var her. Jeg hadde hatt en karriere som tok av med min store separatutstilling på Astrup Fearnley-museet da jeg var i begynnelsen av 30-årene, men ble innhentet av familieliv, regninger og trivialiteter som gjorde at jeg ikke fulgte opp denne voldsomme suksessen. Nå ville jeg vise at jeg fortsatt hadde noe å melde, at jeg fortsatt var her. Og hvis det skulle gå ille med Munch-utstillingen, tenkte jeg: Da fortsetter jeg det stille livet.

Markus Brendmoe er utdannet fra Statens kunstakademi og fra Atelier Warsinski. Hans malerier kan karakteriseres som en genreblanding mellom tegnerserie og grafitti, proppfull av kunsthistoriske referanser. Brendmoe har hatt en rekke utstillinger, blant annet separatutstilling på Astrup Fearnely museet, Galleri s.e., og deltatt på mange gruppeutstillinger i inn-og utland. Han er innkjøpt av Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Museet for Samtidskunst, Nasjonalgalleriet, Norsk kulturråd og H.K.H Dronning Sonjas kunstsamling.

- Noe er malt spontant og umiddelbart over flere dager, med mange ombestemmelser og omorganiseringer underveis. Andre ting er malt i en avslappet sinnsstemning med hodet på plass, og bærer preg av det. Det handler mye om sinnsstemning.

Han vokste selv opp på Årvoll i Groruddalen. Hans første kunstneriske utfoldelse var å male svarte geometriske former, abstrakte binderser og rundinger i varierende størrelser på gutterommets hvite vegger. Han var 17 år, mente at dette var kunst og anså seg selv som jevnbyrdig med Rembrandt og van Gogh ... Han kom inn på Statens kunstakademi som 23-åring, men allerede året før, i 1983, fikk han antatt sitt første maleri på Høstutstillingen. Siden den gang har han brukt kunsthistoriske referanser i verkene sine. På den store separatutstillingen Munch etc. på Stenersenmuseet i 2011 viste han sine Munch-variasjoner til tung jubel fra kritikerstanden og et stort publikum. En overveldende mottagelse av et prosjekt som startet med en gryende midtlivskrise og opplevelsen av å være en halvglemt kunstner.