Mark Rothko
Mark Rothko
Marcus Rothkowitz ble født i Dvinsk i Russland (som nå er Daugavpils i Latvia) 25. september 1903). Da han var ti år gammel emigrerte familien hans til USA. De bosatte seg i Portland i Oregon. Og i 1921 begynte han å studere ved Yale University. Her studerte han engelsk, fransk, europeisk historie, grunnleggende matte, fysikk, biologi, økonomi, filosofisk historie og generell psykologi. Men han gav opp studiene i 1923 og flyttet til New York.
Han begynte å studere kunst på The Art Students League i 1920 årene, og i 1929 begynte han å undervise barn på the Center Academy of the Brooklyn Jewish Center. Her arbeidet han i mer enn tjue år.
På 1930-tallet malte han nesten bare interiører med figurer og gatescener. Han beundret barns kunst, og arbeidet derfor på en måte som uttrykte følelsene bedre enn ved tradisjonell maling og han påførte fargene med grove strøk og gjennomtenkte deformasjoner.
I 1933 hadde Rothko sin første separatutstilling på the Museum of Art, i Portland. Og noen få måneder senere på the Contemporary Arts Gallery i New York. Her stilte han ut landskaper, portretter, byscener og malerier av nakne mennesker.
Han begynte også å male scener fra undergrunnsbaner, og han er her og i sine gatebilder mer opptatt av å male for å utforske forholdet mellom bildet og den observerende enn å male det realistisk. Han malte abstrakt og gav en arkitektonisk opplevelse av bildet. Utover 1940 tallet begynte han å bruke mer symboler, og han var svært opptatt av disse og mytologier. Under de vanskelige 30-årene og utover annen verdenskrig syntes han ikke det strakk til å bruke figurer lenger uten å måtte lemleste dem.
Han begynte å hente inspirasjon fra klassisk litteratur og fra de to testamentene. Han var opptatt av myter, men han ville uttrykke de på en annen måte enn de orginalt var fremstilt på slik at ideen var noe av den samme, bare vist på en annen måte men, med samme essens. Han tok også senere inspirasjon fra surrealistenes frie måte å uttrykke det ubevisste på og løsnet derfor litt opp på teknikken sin og fikk et litt annerledes uttrykk enn tidligere. Bildene ble nå mer abstrakte og han brukte akvarell og rektangulære former plassert vertikalt under hverandre med amøbeaktige former i forgrunnen. De gjennomsiktige vannfargene markerer et vendepunkt i hans karriere. Han gjorde også senere det samme med oljemaling ved å påføre tynne lag av denne.
Siden gikk han helt vekk fra å bruke figurer og gikk over i en nonfigurativ kunst. Han laget ulike fargefelt og lappet de sammen på en asymmetrisk måte. I disse multiform bildene suger lerretet til seg den våte malingen og det blir markert kanter rundt dem sammen med et hvitt omriss. Han begynte også å male lerretets sider slik at han ikke behøvde å stille ut bildene med ramme.
Mot slutten av 40-tallet begynte han å bevege seg mot de bildene vi kjenner til av ham i dag. Her er formene arrangert på en annen måte enn multiformene, og de er blitt begrenset til et antall mellom to og fire og med en farget bakgrunn. Stilen har blitt strammet opp mer og rektanglene blir plassert mer eller mindre under hverandre. Han hadde også sluttet også å gi titler til bildene. Han ville heller at de skulle ha nummer, eller oppgitt hvilke farger som var i dem. På denne måten ville de som beskuet bilde lettere få en egen oppfatning av hva bildet skulle uttrykke. Han sa selv "Silence is so accurate". En tittel ville bare lukke beskuernes øyne for den virkelige meningen av bildet.
Disse bildene lagde han i et vidt spekter av farger og ulike uttrykk. Han begynte også etter hvert og bruke både egg og oljebasert maling og fikk enda en ny type gjennomskinnlighet på rektanglene. På avstad ser bildene hans svært simple ut, men når man kommer tett på så ser man at han har mange ulike teknikker og effekter.
Mot slutten av femtitallet begynte han å male mørkere bilder, og dette varte frem mot sekstitallet med noen få unntak. Han lagde etter hvert bildene sine slik at det var vanskelig å skille mellom formene og bakgrunnen. Og istedenfor å ha et uttrykk av rom, fikk bildene hans et mer lukket preg. Han hadde også noen andre perioder etter dette. En hvor han malte i noen små formater etter problemer med hjertet. Etter dette hadde han frem til syttitallet en periode hvor han malte i ulike grå, bruke og sorte toner og samtidig en periode med lyseblå og rosa bilder. Mark Rothko tok sitt eget liv 25. februar 1970 etter at han var blitt psykisk syk og led av depresjoner.