Marilyn Amatruda

Marilyn Amatruda er utdannet ved Dundee College of Art i Skottland i perioden 1967-72, og ved Dundee College of Education 1972-73, og ved Statens Kunstakademi i Oslo i tidsrommet 1973-78. Siden debuten på Galleri 12B i Fredrikstad i 1982 har hun hatt en lang rekke separatutstillinger i bl.a. Galleri Wang i Oslo, Galleri Gann i Sandnes, Porsgrunn Kunstforening, Landsforeningen Norske Malere og Galleri Bellmann, begge i Oslo. Fra den omfattende listen av kollektive utstillinger kan vi nevne sommerutstillingen på Royal Academy i London, Pernod Exhibition i Edinburgh, Høstutstillingen en rekke ganger, Østlandsutstillingen og «Norske Bilder» i regi av Galleri Brandstrup. I fjor deltok hun på temautstillingen «Tradisjon og Figurasjon» på Haugar, Vestfold Kunstmuseum. Amatruda har hatt flere utsmykningsoppdrag, bl.a. for Norsk Hydro og Norges Bank, og for et stort antall cruiseskip. Hun er innkjøpt av Oslo kommunes kunstsamlinger, Statens utsmykningsfond, Utenriksdepartementet og en rekke andre offentlige og private samlinger.

- Det nytter ikke å skape noe hvis man ikke er tro mot seg selv. Som kunstner har jeg alltid et ønske om å overraske meg selv. Og da må man våge å ta noen sjanser.

Ordene tilhører maleren og grafikeren Marilyn Amatruda. Og denne fine kunstneren har ikke bare evnen til å overraske seg selv, for hun inviterer også betrakteren med på stadig nye oppdagelser i sin rike billedverden.

I løpet av sitt liv som kunstner har Amatruda hele tiden tatt nye skritt mot et uttrykk som kanskje kan beskrives som postmoderne. Veien har ikke alltid vært like lett. Da hun begynte på Statens Kunstakademi i Oslo i 1973, var det med fem års klassisk kunstutdanning fra Skottland i bagasjen, og dét var ikke den enkleste bakgrunnen å ha i det modernistiske og til dels sterkt politiserte kunstmiljøet den gangen. Men Amatruda har aldri latt seg affisere av trender, og har hele tiden vært opptatt av å finne sitt eget uttrykk.

- Det nytter ikke å skape noe hvis man ikke er tro mot seg selv, slår hun fast. Det betyr naturligvis ikke at man står fastlåst i én bestemt tradisjon eller ett formspråk. Amatruda karakteriserer arbeidet som billedkunstner som en slags oppdagelsesreise, der nysgjerrigheten og ønsket om å være i bevegelse er sterke drivkrefter. I dag framstår hun som en selvstendig, moderne kunstner som opptrer lekende i forhold til den klassiske tradisjonen.

Amatruda har høstet stor anerkjennelse for sine koloristiske ferdigheter, og hun understreker at fargene i seg selv gir viktig inspirasjon. Koloritten er blitt sterkere de senere årene, og hun er hele tiden opptatt av å eksperimentere med nye fargesammensetninger. Som grafiker bruker hun mange trykkfarger, og det krever nøye planlegging under arbeidet på litosteinen. Det at fargene trykkes oppå hverandre gir ofte uventede valører, og kanskje nettopp derfor blir fargebruken en av de største og mest spennende utfordringene som grafiker.

Som sjanger er det stillebenet som først og fremst har opptatt denne kunstneren. Tidligere var den konkrete oppstillingen av objekter helt avgjørende, men etter hvert har hun beveget seg friere i forhold til den.

Nå legger hun gjerne inn også andre elementer, eller bryter opp de oppstilte gjenstandene slik at de opptrer som brokker eller fragmenter i billedflaten. Gjenstandene hun velger ut, er alltid en stor inspirasjonskilde. Vakre, fargerike stoffer og mønstre, vaser og små skulpturer fra hele verden og fra mange ulike epoker fyller bildene hennes, og fostrer nye ideer. Gjenstandene er i enkelte tilfeller plukket opp på utenlandsreiser, og sammenstillingen av ting som egentlig ikke «hører sammen», bidrar sterkt til å skape spenning i bildene. Her finner vi etruskiske og egyptiske elementer side om side med mer moderne ting. Det gjør at bildene setter i gang tanker omkring fortid og nåtid, og om ulike kulturer i samspill med hverandre. Det er en tematikk som passer svært godt for en kunstner som uttrykksmessig beveger seg i spenningsfeltet mellom tradisjon og modernitet.