Man Ray

MAN RAY (1890-1976) var en verdenskjent representant for avant-garde-fotografi på 1900-tallet. Han blir ansett som en pionér innen surrealistisk fotografi, og er særlig kjent for fotogrammer som han selv betegnet som “rayograf”, et begrep som kombinerer hans eget navn og ordet fotografi.

Ray ble født Emmanuel Radnitzky i Philadelphia, Pennsylvania i 1890. I 1912 endret familien etternavn til Ray, og Emmanuel som ble kalt Manny, endret etter hvert også fornavn til Man. Etter endt videregående fikk Ray stipend til å studere arkitektur, men valgte heller å forfølge en karriere som kunstner.

I starten av sitt kunstneriske virke var Rays inspirert av kubismen og ekspresjonismen, men han ble etter hvert mer involvert i den dadaistiske kunstbevegelsen. Denne kunstretningen utfordret de daværende oppfatningene om kunst og litteratur, og søkte seg mer mot et spontant uttrykk. Sammen med Duchamp og Francis Picabia, ble Man Ray en ledende figur i den dadaistiske bevegelsen i New York. Som en følge av traumaet etter første verdenskrig, samt fremveksten av den moderne mediekulturen med fremskritt innen kommunikasjonsteknologier som radio og kino, opplevde dadaistene at de tradisjonelle måtene å lage kunst på, var en desillusjon. I stedet søkte de seg mot eksperimenter med tilfeldigheter og de vektla det underbevisste.

I 1921 flyttet Ray til Paris. Her kom han i kontakt med kunstnere som Ernest Hemingway og Gertrude Stein, og han begynte å jobbe med flere ulike kunstneriske medium, som skulptur, maleri, film og fotografi.

Året etter laget Ray sitt første rayografi. Teknikken gikk ut på å plassere gjenstander, materialer og noen ganger deler av sin egen kropp eller en modell på et ark med lysfølsomt papir. Disse ble eksponert for lys og således skapte negative bilder. I sine fotogrammer omfavnet Ray mulighetene for irrasjonelle kombinasjoner og tilfeldige arrangementer av objekter.

Ray sine eksperimenter med fotografering førte til at han ble en del av den fremvoksende surrealistiske bevegelsen i Paris. Bevegelsen ble ledet av André Breton, og de søkte å fremstille det uhyggelige som lurer bak fasaden til hverdagslige situasjoner og objekter. I verket Anatomies av Man Ray blir for eksempel nakken til kvinne omformet til en ukjent fallisk form ved hjelp av vinklet lys og innramming.

I 1940 flyktet Ray fra den tyske okkupasjonen til Los Angeles. Etter krigen returnerte Ray til Paris, hvor han fortsatte å jobbe med noen av sine tidligere ikoniske verk og gjenskapte de i en ny for og han skrev sin selvbiografi, før han døde i 1976 som følge av en lungeinfeksjon.

Rays kunstverk Noire et Blanche ble i 2017 kjøpt på Christies for 2,6 millioner euro, og satte dermed rekord for hans fotografier, men også som det dyreste vintage fotografiet noen gang solgt.