Magne Austad

Å finne akkurat den himmelfargen og det lyset jeg søker kan ta år og utallige penselstrøk, venting, tørking og nye forsøk. Mange tror jeg maler hus, men det er jo en misforståelse. Det er lyset som er essensen. Det er gjennom lyset historien fortelles, og skaper undring.

Maler og grafiker Magne Austad var på 70-tallet en av de opprinnelige i gruppen "kritisk realisme" som i en periode arbeidet med og var spesielt opptatt av tematikk og innhold. Austad benyttet seg den gang bla. av humor som verktøy til å formidle sitt eget sosiale engasjement. Mennesket i dialog med et gjennomregulert og moderne samfunn kan sies å ha fulgt verkene til Magne Austad.

- Jeg forteller ingen historier i bildene mine. Jeg tar bort innholdet og alt det overflødige, så motivet er egentlig underordnet. Det er behandlingen av det gjenværende som jeg er opptatt av; lyset, fargene og komposisjonen. Temaet er dermed ikke hus, men hva jeg uttrykker; det som er fraværende i bildene.

I sine tidligere verk plasserte Austad det moderne, kultiverte mennesket inn i bildene. I dag er dette heller sjeldent. Han er gradvis gått over til det rene maleri, med lyset som den bærende idè. Gjennom fraværet av menneskefigurene "hender", eller pågår verkene, i enda tydeligere grad mellom verket i seg selv og oss som publikum. Magne Austad har utviklet et helt eget særpreg. Det fantastiske lyset i Austads bilder er med på å forsterke opplevelsen av at bildene formidler seg selv. Austad er i dag en av de norske kunstnerne som arbeider dypest og tyngst med behandlingen av lys.

- Jeg er spesielt opptatt av det tilbakevendende lyset som du finner i Hellas, der jeg har feriert mye. Lyset virker som energi. Den blå og grønne fargen min er også hentet fra det greske. Noen fortalte meg at man malte vinduskarmer i disse fargene for å holde fluene borte. Den glatte bakgrunnen består av 20-30 lag med farger. Treffer jeg klangen jeg vil ha nå, spør jeg meg selv? Jeg treffer aldri med en gang.

Motivkretsen de senere årene har hovedsaklig vært våningshus, uthus og båthus i strålende farvekontraster med lyset som virkningsfullt element mot landskap preget av sjø og varierende vegetasjon. I tillegg vises enkelte dramatiske høyfjellsskildringer samt det enorme landskapsbildet av en skogkledt øy speilende i vann i fantastiske blåtoner mot grågrønt. Austad bruker både olje, tempera og akryl når han bygger opp sine malerier og i enkelte partier står malingen ut som relieffer. Han har en bemerkelsesverdig evne til å formidle det stofflige, gjør det nært og taktilt.

- Jeg bruker å si at jeg ikke maler hus, men lys. Jeg kan ha funnet husene som bakgrunn i et foto av en politiker i avisen eller hentet de fra hukommelsen. Vi er en fiskergjeng som drar til Tønsberg hvert år. På veien passerer vi en del miljøer. Jeg sier at det og det huset finnes i det og det bildet. Ingen kjenner husene igjen! Jeg tar de ut av sammenhengen, og plasserer de i min egen verden som diktes her på atelieret.