Liv S. Grønlund
Biografi
Liv S. Grønlund er oppvokst og bosatt på Modum. Her har hun også hatt sitt atelier i lokalene på Kongsfoss Fabrikker Kunstnersenter sammen med flere andre kunstnere og kunsthåndverkere. Sin kunstneriske utdannelse fikk hun i perioden 1971-76 ved Melbourne State College og Victorian College of Arts i Melbourne i Australia. Siden debuten i Modum Kunstforening i 1985 har hun hatt en rekke separatutstillinger, bl.a. flere ganger i Galleri Tonne i Oslo, Landsforeningen Norske Malere (LNM), Vestfold Kunstnersenter, Gulden Kunstverk og Drammen Museum, sistnevnte i april i år. Hun har også separatutstillinger i Melbourne og Canberra i Australia bak seg. Grønlund har dessuten deltatt på kollektive utstillinger både her til lands og i Australia. Hun har hatt mange utsmykningsoppdrag, bl.a. for Statens Hus i Drammen og Modum Bads Nervesanatorium. Hun er innkjøpt av bl.a. Norsk Kulturråd, Buskerud fylke og flere kommunale samlinger. Grønlund har hatt flere illustrasjonsoppdrag, bl.a. for Gyldendal Norsk Forlag og Buskeruds Fylkesteater, og arbeidet med scenografien til en kabaret med teatergruppen Tre Engler Bak Øret.
Liv S. Grønlund er med rette blitt beskrevet som en av våre mest særpregede malere og grafikere, og hun er en kunstner i stor utvikling. De senere årene har bildene hennes blitt enda mer gjennomarbeidede, både i forhold til tematikk og kunstnerisk uttrykk. Hun framstår i dag som en moden og ikke minst annerledes kunstner. Grønlund skiller seg ut fra de fleste andre med sin spesielle koloritt og sitt motivvalg. Selv forklarer hun den nokså unorske fargebruken med at hun tok sin kunstneriske utdanning i Australia, og at hun ble inspirert av lyset og fargene i denne verdensdelen. Motivvalget lar seg ikke like lett forklare. Grønlund beveger seg innen et symbolsk billedspråk, og har de senere årene vært opptatt av å redefinere begrepet religiøs kunst og religiøse symboler. I en katalog utgitt i forbindelse med årets maleriutstillinger i Drammen Kunstmuseum og Kulturkirken Jacob i Oslo (sistnevnte åpner 8. desember), formulerer hun det slik:
- Ursymbolene, som uttrykker eksistensielle forhold i tilværelsen og som er en felles kulturarv, har blitt lite synlige i vår tid. Kristendommen tok i bruk eksisterende symboler, som med tiden mistet mye av sin kraft og opererer nå nærmest som stereotyper. Jeg ønsker ikke å være bevisst i en symbolbruk som begrenser mitt uttrykk.
I arbeidet med bildene sine forsøker hun å finne nye symboler og uttrykk for det åndelige i tilværelsen. Vi spør henne om hvordan hun går fram:
- Det er en lang og svært tidkrevende prosess, og jeg jobber veldig lenge med hvert bilde. Jeg begynner aldri med en gitt ramme i forhold til hva det skal inneholde, og må ofte holde på lenge før jeg finner et motiv jeg kan bruke. Det er blitt meg fortalt at bildene mine ofte virker lekne, men selve arbeidsprosessen er ingen lek. Jeg søker det underbevisste, og arbeidsprosessen er først og fremst intuitiv. Jeg ønsker å finne symboler som ikke er altfor åpenbare. Drivkraften for meg som kunstner er ønsket om å kommunisere, om å fomidle visse verdier og holdninger, men jeg ønsker at betrakteren skal være med på den prosessen. Jeg vil at bildene mine skal invitere til mange ulike tolkninger.
Kan du si litt om hva du selv legger i disse to bildene, «Makt» og «Tilstand»?
- Førstnevnte har en komposisjon som er godt kjent fra kunsthistorien, med et barn som sitter på en voksens fang. «Makt» handler om alle forskjellige former for maktforhold, om den store mot den lille. Makt spiller inn i de fleste forhold, enten det nå dreier seg om forholdet mellom rike og fattige land, mellom sjefer og ansatte, forhold i den private sfære, eller andre ting. Makt er ikke i seg selv noe negativt, men all slags makt kan bli misbrukt. Enhver må være seg bevisst hva hensikten med makten skal være. Jeg har gitt den store figuren et hodeplagg som signaliserer autoritet og myndighet, men som ellers ikke er knyttet til noen spesiell stilling. Den lille figuren har fått en liten glorie rundt hodet. Den understreker menneskeverdet. Alle mennesker, uansett hva slags stilling eller posisjon man måtte ha, har samme verdi.
I «Tilstand» har jeg hentet inspirasjon fra kirkekunstens fantasidyr, som har tydelige menneskelige egenskaper. Skapningene i dette bildet reflekterer noe av det jeg opplever som vår tidsånd: Både den kvinnelige katteskikkelsen og den mannlige oksen haster rundt - de henger bokstavelig talt i stroppen, som på et sirkus. Den lille rosa skyen de klamrer seg til, er ikke rare lønnen i forhold til det store mørket som omgir dem. Løven opplever jeg som et god skikkelse og et kristussymbol, og den er jo et mye brukt symbol i mange kulturer. Den er fryktelig trist! Bak den sitter en mann på et klovdyr med horn, og han bruker all sin energi på denne balanseøvelsen. Den fjerde skikkelsen er kanskje den mest mangetydige av dem alle, og den vil jeg gjerne at betrakteren selv skal finne ut av. Alle disse figurene er omgitt av et stort mørke, men midt i mørket er det en liten gul flamme - håpets flamme.
CV
Utdanning | ||
---|---|---|
1974 | 1976 | The Victorian College of Arts, Australia |
1972 | 1973 | Melbourne State College, Australia |
Separatutstilling (utvalg) | ||
2010 | Hervey Bay Regional Gallery, Qld, Australia | |
2008 | Sandefjord Kunstforening | |
2007 | Krane Galleri, Tromsø | |
2006 | Folkemusikkveka , Ål Kunstforening | |
2004 | Søgne Gamle Prestegård, kultursenteret i Søgne | |
2001 | Drammens Museum Kunstavdeling | |
1994 | Landsforeningen Norske Malere, Oslo | |
1993 | The High Court Building, Canberra, Australia | |
1990 | The Swedish Church, Melbourne, Australia | |
1986 | 1988 | Galleri Tonne, Oslo |
Gruppeutstilling (utvalg) | ||
2006 | Gulden Kunstverk, Steinberg: 8 kunstnere fra Kunstnerdalen | |
2003 | 2004 | Gamle Ormelet, Tjøme Kunst og Kultursenter |
2002 | Gamle Ormelet, Tjøme Kunst og Kultursenter, hovedutstiller | |
2000 | Jacobkirken, Kirkelig Kulturverksted, Oslo | |
1998 | Tunsberg Bispedømmes Kirkekunstutstilling, Tønsberg | |
1983 | 2007 | Novemberutstillingen, Drammen |
Roller | ||
2007 | 2008 | Nestleder av Buskerud Bildende Kunstnere |
2001 | Leder av Buskerud Bildende Kunstnere | |
2000 | Buskerud Bildende Kunstnere, styremedlem | |
2000 | Buskerud Bildende Kunstnere, kunstnerisk råd | |
1999 | 2000 | ”Novemberutstillingen”, jurymedlem |
1999 | Buskerud Bildende Kunstnere, styremedlem | |
1999 | Buskerud Bildende Kunstnere, kunstnerisk råd | |
1993 | Buskerud Bildende Kunstnere, styremedlem | |
1992 | Buskerud Bildende Kunstnere, styremedlem | |
1989 | Buskerud Bildende Kunstnere, kunstnerisk råd | |
1988 | Buskerud Bildende Kunstnere, kunstnerisk råd | |
I utsmykning | ||
2007 | Hallingby barne- og ungdomsskole, Ringerike | |
1997 | Modum Bads Nervesanatorium, Pasienspisesalen | |
1995 | Statens Hus, Drammen | |
1993 | Nore og Uvdal Kommune, Rødberg | |
1991 | Thorsberg bo- og behandlingssenter, Drammen | |
1990 | Ål Helsetun, Hallingdal | |
Innkjøp | ||
2008 | Modum Sparebank | |
2007 | Voksenopplæringa i Modum | |
2004 | Poliklinikken, Modum Bad | |
2003 | Drammen Museum | |
2000 | Modum Sparebank | |
2000 | Nore og Uvdal Kommune | |
1999 | Øvre Eiker Kommune | |
1997 | Modum Sparebank | |
1996 | Tinghuset, Nedre Eiker Kommune | |
1993 | 2001 | Likestillingsrådet i Buskerud |
1992 | Modum Kunstforening | |
1991 | Den Norske Hypotekerforening, Oslo | |
1989 | Postdirektoratet, Oslo | |
1989 | Institutt for sjelesorg, Modum | |
1989 | Drammen Kommune | |
1985 | Modum Kunstforening | |
1984 | Modum Sparebank | |
1984 | Norsk Kulturråd | |
1983 | Modum Kunstforening | |
Medlemskap | ||
Norske Billedkunstnere | ||
Buskerud Bildende Kunstnere | ||
Landsforeningen Norske Malere |