Léonor Fini

Léonor Fini var kjent for sin skjønnhet, individualisme, talent og flamboyante livsstil, og overførte til sine kvinneskikkelser sine katteøyne og sensuelle munn. Hun motsatte seg ekteskap, en institusjon hun fant patriarkisk, og hun brukte maleriet for å illustrere kvinners begjær. I 1936 stilte hun for første gang ut sine bilder med surrealistene, etter selv å ha skapt seg et navn, men var mer sosialt fremfor formalt knyttet til surrealsimen, og nektet å godta Bretons autoritet. I 1942 maler hun seg selv, basert på Mannerismens konvensjoner, med en enorm selvtillit og nesten aggressiv styrke, som en moderne og sterk gudinne. Det er tydelig kunstneren selv som bestemmer hvem som blir observert og hvem som observerer. Det kunstferdige håret gir et dobbelt bilde av det feminine og seksuell og kreativ energi. Fini kler sin indre virkelighet i teatralske kostymer, lidenskap og med utfordrende og teatrale gester.

Fini var sentral i den sterkt mannsdominerte kretsen rundt Dali, Ernst og Miro. Hun har blitt omtalt som bl.a. maler, illustratør, designer og feminist. Finis arbeider er representert i forskjellige museer og tallrike samlinger over hele verden.