Lars Roger Furnes

LARS ROGER FURNES (f.1948)

Billedkunsten til Lars Roger Furnes står i en solid, malerisk tradisjon. Furnes er en fabulerende kunstner. Hans malerier karakteriseres av en symbolsk billedverden, noe som kan forståes på bakgrunn av at Furnes også er en betydelig forfatter. Han har utgitt hele 9 bøker, både romaner, novellesamling og lyrikk, som alle har fått en svært god mottagelse.

Han studerte i fire år ved Staatliche Hochschule für Bildende Künste i Berlin under professorene Mathias Koeppel og Wilhelm von Braun-Feldweg (1971-1975); han var tilknyttet Atelier Nord i Oslo (ved Anne Breivik) i 1977 og Atelier 17 i Paris (ved Stanley William Hayter) i 1981; han studerte ved École Nationale Supérieure des Beaux-Arts i Paris under professor Yankel fra 1980 til 1983.

I løpet av denne tiden ble han også tildelt fransk statsstipend, samt opphold på Maison de Norvège, Cité Universitaire. I årene 1984- 1985 gikk han på Statens Kunstakademi i Oslo under maleren Arvid Pettersen. Furnes har stilt regelmessig ut separat og på kollektivutstillinger. Han kom in på Statens Kunstutstilling (Høstutstilingen) i 1982. Lars Roger Furnes har utsmykket og er innkjøpt til en lang rekke institusjoner og bedrifter. Han mottok Ålesund Bys Kunstnerpris i 1999.

Furnes knyttet an til den maleriske retningen som oppstod på midten av 1960-tallet som en reaksjon på den nonfigurative modernismen. Dens fremste eksponenter var John David Nielsen, Svein Strand og Eilif Amundsen - og også Furnes sin lærer på kunstakademiet i Oslo, Arvid Pettersen. De nye tradisjonalistene søkte det stillfarende og intime stemningsmaleriet. Denne nye figurasjonen var dekorativ, sensuell og gåtefull. Dens motiver var for en stor del interiører. Retningens utøvere fant inspirasjon i de kultiverte, norske nyromantikerne fra mellomkrigstiden og franske impresjonister som Pierre Bonnard.

Lars Roger Furnes søker å slå en bro mellom den franske og den tyske billedtradisjonen - to i utgangspunktet uforenelige størrelser! Hans figurkomposisjoner med litterære figurer som harlekiner er ambisiøse og karakteristiske for kunstneren. Hans rene landskapsbilder er i 3 forhold jordnære og lyriske. I landskapsbildene føler Furnes seg som en norsk maler. Furnes' landskaper på utstillingen er naturalistiske og maleriske. De er til dels pastost malt; enkelte av dem består av laserende partier. Kunstnerens koloritt er avbalansert og vakker, som i hans fine og tilforlatelige bilde med blomster i en krukke, hvor fargebruken er harmonisk og samstemt og penselføringen levende og ledig. Hans "Etter regn. Høst" (2006) er karakteristisk for bildenes fine maleriske kvaliteter. Furnes er en skjønnhetssøkende kunstner slik det kommer frem i de arkadiske visjonene "I parken" (2006) og "Fra hagen" (2006). Men han er også klar over at det søkte ideal har en utopisk karakter. Kunstneren ser på seg selv som en "kullsvart optimist" (som han en gang uttrykte det i et intervju). Billedverdenen til Furnes er en truet verden. Hans bilder har et stenk av melankoli.

- Svein Thorud (kunsthistoriker. mag. art.)