Knut Steen

KNUT STEEN (1924-2011): Da det smalt i regjeringskvartalet 22. juli, var det en helt spesiell kvinne som stod like ved bomben, og som overlevde med noen små hull: Knut Steens skulptur Aurora. Statuen ble stående som et symbol på det som skjedde. Aurora betyr nettopp morgenoppstandelsen.

Nøyaktig to måneder senere, 22. september, døde Knut Steen (født 1924), en av våre største billedhuggere. Han har etterlatt seg over 30 utsmykninger i Norge i granitt, betong, bronse, stål og marmor. Blant hans mest kjente monumenter kan nevnes Rudolf Nilsen (Oslo 1953), Hvalfangstmonumentet (Sandefjord 1960), Nike (Tromsø 1967), Oppgangssaga (Hønefoss 1979), Aurora (Oslo 1982), Olav Kyrre (Bergen 1998), og Kong Olav (Gulen 2006). I januar 2008 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som billedhugger, og i 2007 ble han utnevnt til kommandør av Ordenen Den italienske solidaritets stjerne.

- Pappa hadde alltid flere kvinner rundt seg. Han var glad i dem og de i han. Kvinner har alltid skjemt han bort, akkurat som hans mor. I Pietrasanta i Carrara i Italia, hvor han bodde fra 1976, ble han kalt Maestro. Han elsket livet i Italia og på piazzaen. Det var her han hadde sitt kunstnermiljø, forteller datteren Hege Steen.

Knut Steen vokste opp på Kampen i Oslo som den eldste av fem søsken. Faren Johannes Steen var vognmann og satte gutten tidlig i arbeid, blant annet med å kjøre søppel. Moren het Jenny Charlotte Huseby. Farens ønske var å se sønnen trygt ansatt i kommunens tjeneste, men Knut oppdaget tidlig at han var kunstner. Den unge Knut Steen spilte trompet i et jazzorkester, fikk jobb i et reklamebyrå og kom inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1944, deretter på Statens kunstakademi under Per Palle Storm og Stinius Fredriksen.

- Den første skulpturen han laget, var fra en tørr leirklump. De skulle nemlig ha et julekunstlotteri på skolen, og alle skulle levere inn forslag til premier. Pappa formet klumpen om til en jente med en dukke som ble førstepremien! Søsteren hans satt modell. Leirklumpen ble begynnelsen. Han brukte å snike seg inn i de eldre klassene på Akademiet. Per Krohg, som underviste, var kjent for å være en sint og temmelig negativ lærer. Da han så pappas tegninger, ble han stille og sa: Dette minner meg om Michelangelo, og det liker jeg. Etter dette samlet elevene seg rundt pappa når han tegnet. Det endte med tegnesperre. Men da jeg ryddet i atelieret hans etter at han døde, fant jeg utallige tegninger og masse notater. Han tegnet og skrev alltid, sier datteren.

Etter krigen fikk Knut Steen tuberkulose. Han gjenomgikk flere vanskelige operasjoner, var døden nær to ganger og i lang tid innlagt på sanatorier. Resten av livet levde han med en lunge.

I 1953 vant Knut Steen konkurransen om å lage Hvalfangstmonumentet i Sandefjord. Han var ennå ikke fylt 30 år.

Hvalfangstmonumentet økte og økte i både størrelse og på budsjettet. Monumentet med båten steilende i en frådende fontene stod endelig ferdig i 1960. Den enorme fontenen spiller på de fire elementene; stein, bronse, vann og skyer, og har blitt et hovedverk i moderne norsk skulpturhistorie.

Knut Steen har ofte vakt forargelse og debatt, helt fra det virile minnesmerket over Rudolf Nilsen til rytterstatuen av Olav Kyrre. I forbindelse med Bergens 900-års jubileum ble han nemlig plukket ut til å lage et minnesmerke over grunnleggeren Olav Kyrre. Lite visste Knut Steen om at dette skulle bli en 30 år lang debatt om statuens form og plassering. Han har vært utsatt for hets fra det bergenske folk som har skrevet sinte leserinnlegg og lange kronikker i avisene frem til avdukingen i 1998.

Under oppholdet i Hellas i 1960-årene modellerte han en serie dansende små figurer i voks som senere ble støpt i bronse, der motivet er bevegelsen. Tidlig i 1970-årene arbeidet Steen også med grafikk, som blant annet illustrasjoner til bøker av Heinrich Böll og Harald Sverdrup. Da han flyttet til Italia i 1976, ble hans mange vakre marmorfigurer født, strippet ned til formen, der lyset like mye skaper formene som steinen. Her nede laget han også flere skulpturale dekorasjoner og relieffer i marmor som til Hurtigruten og andre cruiseskip, og verk som Oppgangssaga i fossen i Hønefoss og fontenen Fantastico i Bærum. Den neste mediadebatten om Knut Steens verker kom med hans skulptur av kong Olav 5. Den skulle egentlig stå på Rådhusplassen i Oslo l. Resultatet ble en åtte meter høy statue av kong Olav som Oslo kommune likevel ikke ønsket å kjøpe på grunn av statuens hevede høyre arm, som kunne minne om en romersk hilsen, eller enda verre, en facistisk hilsen. Selv fremhevet Steen at det var denne posituren kong Olav var kjent for når han hilste folket.

- Kommunen betalte oss to millioner kroner for 30 tonn stein og seks år av en eldre manns liv. Så ville de beholde den likevel, men da sa vi nei. De får den ikke, da begraver jeg den i Italia, sa pappa. Noen minutter etter at det ble offentliggjort at statuen ikke skulle reises, kom det en telefonstorm. Jeg gikk i pysjen til klokka fire. Et titalls personer ringte og viste interesse for statuen. Det ble Ola Braanaas i Gulen kommune som kjøpte den. Han ville lage et skulptursenter ute i havgapet i Skjerjehamn.

I 2010 åpnet Knut Steens glasspaviljong med tolv marmor- og fire bronseskulpturer i Midtåsen i Sandefjord, som etter en to års prosess har blitt et vidunderlig sted.