Kjell Nupen

KJELL NUPEN var en av landets beste og mest betydningsfulle samtidskunstnere. Han fant sitt siste "hjemsted" alt for tidlig i en alder av 58 år, og jobbet helt til det siste med sin kunstneriske produksjon.

Selv beskrev Nupen tilstanden og de siste måneders liv med sykdommen som interessant. "Den åpner nye sider ved livet og kunstnerskapet", sa han. Det sier mye om Kjell. Alltid realist, men likevel så sulten på livet. Og det sier enda mer om hans fantastiske kunstnerskap. Den kunstneriske arven etter ham, fylt av vitalitet, kraft og standhaftighet, vil stå som en bauta for ettertiden, men samtidig etterlater han et sårt og betydelig tomrom i norsk kulturliv, skriver Marit Gillespie og Kim Brandstrup til minne om Kjell Nupen i magasinet KUNST, på vegne av Galleri Fineart og Galleri Brandstrup.

Historien om Nupen

En gang pantet Kjell Nupen tomflasker for å overleve, og levde opp til myten om den fattige kunststudenten. I dag er Kjell Nupen anerkjent over store deler av kloden.. Han har stilt ut i Paris og Hamburg, Seoul og Buenos Aires. Han har vært gjesteprofessor i Shanghai og jobbet med arkitekten Oscar Niemeyer i Rio de Janeiro. En retrospektiv utstilling startet i Reykjavik og ble deretter vist i København før den endte på Vestfold Kunstmuseum på Haugar i 2007. Fra hans verksted ble keramikk, glassmosaikk, malerier, grafikk og utsmykninger produsert. Selv forholdt han seg profesjonelt og med en viss avstand til begreper som Nupen-blå og Nupen-merkenavnet.

Nupen begynte tidlig. Som 13-åring bestemte han seg alt for å bli kunstner. Bare 17 år gammel begynte Kristiansanderen sitt tre årige løp på Statens Kunstakademi i Oslo, for så å dra 20 år gammel til Düsseldorf og Staatliche Kunstakademie og læreren Gerhard Richter. For Gerhard Richter var bildets evne til kommunikasjon av sentral betydning.

Nupens arbeider i 1970-årene fulgte tidens strøm og kan sees som en kritikk av det bestående samfunnet. På 80-tallet ble det politiske og aggressive dempet ned til fordel for formale og koloristiske kvaliteter og landskapsscener. Markante innslag av arkaiske symboler og skriftbrokker viste at samtidskritikken fra 70-årene måtte vike for dialogen med kulturhistorien. Kjell Nupen tok folkekunsten på alvor og etablerte en dialog med fortidens stort sett anonyme kunstnere med bl.a. rosemaling på repertoaret. Krukkemotivet gjentok seg også med en mytisk forankring. Men landskapene og bildene til Nupen har også abstrakte innslag. De er ikke skildringer av konkrete landskaper, men bilder på opplevelser, forventninger og - kanskje - angst og frykt. Bildene er alltid enkelt bygget opp med geometriske former, samtidig som de inneholder elementer av uutgrunnelig mystikk. For Nupen balanserer mellom to verdier i sine bilder; det innholdsmessige (som både er mystisk og enkelt) og de estetiske virkemidlene; komposisjonen og de vakre fargene. Ved hjelp av den forførende paletten og de appellerende former gjør han det lettere for publikum å tre inn i hans landskaper.

Kjell Nupen har en spennende kontrast i sitt kunstnerskap: Med sine poetiske og sterke bilder entrer han de personlige rom i oss. Han gir oss abstrakte rom og landskap å meditere i. Samtidig gir han lys og farge til våre offentlige rom.

Fra 1990-tallet og helt frem til hans død kan Nupen også skilte med en rekke utsmykningsoppdrag. I 2012 vant han den internasjonale konkurransen om utsmykning av Viborg Rådhus i Danmark, og han har smykket ut rom som Geilo Kulturkirke, Grimstad kapell og Helsfyr Atrium. Mest kjent er kanskje hans Otterdalspark, også bare kalt Nupenparken, i Kristiansand. I 2002 startet byggingen av den kjente arkitekten Oscar Niemeyer sitt kanskje siste verk, kulturhuset i Niterói. Kjell Nupen fikk drømmeoppdraget med å utsmykke store flater i arkitektlegendens kulturhus i Rio de Janeiro. Av de store kritikerroste utsmykningsarbeidene hans var blant annet utsmykningen av Søm kirke i Kristiansand i 2004. I 2013 smykket han ut Olsvik kirke i Bergen med 10 000 glassbiter, og monterte en vegg på nesten 15 meter i en katedral i Holland.

- Jeg forholder meg først og fremst til rommet, og er ydmyk i forhold til rommet. Jeg går inn i det sakrale rommet med ærbødighet, og vil holde kunsten så åpen som mulig. Det er ikke min kirke og min tolkning av det kristne budskapet. Alle må få legge sitt i det.

- Man må tenke på hvorfor man går inn i det offentlige rom. Har du utført et slikt oppdrag, er ikke dette en signatur med Kjell Nupen i navntrekket, men en utsmykning og kunst dedikert til rommet. Det er nysgjerrigheten som driver meg, og det ene befrukter det andre. Maleriene er langsomme. I glasset må jeg male for å destruere og ødelegge det nesten pornografisk glansete og vakre glasset, sa Nupen.

Han understreket at det er viktig å være ydmyk ovenfor andre håndverkere.

- Jeg kunne aldri fullført alle mine prosjekter uten alle rundt meg. Jeg jobbet selv som assistent for andre kunstnere som ung, så jeg vet hvordan det funker. Jeg sier alltid at vi har laget en utsmykning, selv om den er signert Nupen. Jeg har skjønt at jeg alltid vil bli en halvgod håndverker. Da er det bedre å lære seg nok til å stille de beste spørsmålene, og få det beste resultatet. Man kan ikke stille seg ovenifra, si gjør slik og sånn, og så sette seg på flyet hjem.

Grafikken var alltid en viktig del av Nupens kunstvirke; tresnitt, litografi og flere typer metalltrykk, og han viste en nesten større teknisk innsikt her enn i maleriene skal vi tro kunsthistoriker Per Hovdenakk. I 70-årene fungerte de grafiske arbeidene mer som et effektivt distribusjons- og kommunikasjonsmedium. Etter hvert fikk arbeidene en egen status. Grafikkinteressen har også en parallell i Nupens bruk av papir i sine collager. I papirarbeidene benytter Nupen seg ofte av gamle brev og dokumenter, med tall-oversikter og stempler. Tegn og symboler interesserte ham. Bildene har oftest et lesbart innhold. Det fascinerende er at ikke alt lar seg lese umiddelbart.

Nupen var en romantisk orientert kunstner, og en kunstner som vektla og til stadighet utforsket maleriets estetikk og de rent håndverksmessige sidene. Han holdt hele tiden en nasjonal- og ikke minst lokal kontakt, og kontakt med det internasjonale kunstmiljøet. Per Hovdenakk understreket i en tekst om kunstneren at det sistnevnte har bidratt til en klarere bevissthet om å tilhøre en lang og stor, komplisert tradisjon: Det europeiske maleriet. I en periode hvor stadig flere kunstnere av Nupens egen generasjon har søkt til nye medier; fotografi, video, performance, installasjoner etc., holdt Nupen alltid fast ved maleriet som sitt medium.