Kåre Kivijärvi

KÅRE KIVIJÄRVI (1938-1991) var den første norske fotograf som fikk bred anerkjennelse som billedkunstner. Med sin særegne stil, som han selv kalte “estetisk nyrealisme” og som var inspirert av grafikk, er han en sentral skikkelse innen norsk kunstfotografi. Han var den første fotografen som ble antatt på Høstutstillingen, med serien Vandringer I, II, III i 1971.

Kivijärvi ble født i Hammerfest og avla realskoleeksamen der 1955. Han ble tidlig interessert i fotografi og fikk sitt første kamera allerede som 12-åring. Etter en tid i fotolære arbeidet han 1956–58 som fotojournalist i Vestfinnmark Arbeiderblad. Fra 1959 studerte han foto under Otto Steinert ved kunst- og håndverksskolen i Saarbrüchen og Essen i Tyskland. Steinert var en av den tidens mest ansette lærere i kunstnerisk fotografi. Dette skulle få stor betydning for Kivijärvi. En annen viktig inspirator var Henri Cartier-Bresson. I studietiden foretok Kivijärvi reiser til Sør-Tirol, Belgia, Frankrike og Spania, der han julen 1959 bl.a. fotograferte tyrefekting og julefeiring. Disse bildene viste han året etter på sin første utstilling med gruppen ZAD i Oslo Kunstforening.

I 1960 avsluttet han studiene og vendte tilbake til Norge. Han livnærte seg som frilansfotograf for billedblader i Norge og Finland, mens han gradvis etablerte seg som kunstfotograf, og posisjonerte fotografiet som kunst. I 1971 deltok han, som første fotograf på Høstutstillingen.

Kivijärvi smeltet sammen erfaringer fra sin bakgrunn i fotojournalistikk med den formalistiske retning i samtidens kunstfotografi til et sterkt og personlig uttrykk. Hans “estetiske nyrealisme” karakteriseres av forenkling, der detaljer viskes ut og bildet domineres av sterke kontraster og rene linjer. Inspirasjonen til stilen kan til en viss grad ha vært omgangen med avisbilder, hvor reproduksjonsteknikken ikke tillot noe stort toneomfang. Mange av fotografiene Kivijärvi er kjent for, ble opprinnelig publisert i tilknytning til avisartikler.

Som reporter foretok han 1963–64 reiser i Sovjetunionen, Afghanistan, India og Nepal, og 1966 deltok han på en finsk ekspedisjon til Øst-Grønland. Flere av hans mest kjente bilder, bl.a. Selvportrett Øst-Grønland, ble tatt under ekspedisjonen. Det er fotografier fra disse reisene og ekspedisjonene, samt serier fra læstadianere i indre Billefjord (1962) og fiskerliv i Barentshavet Kivijärvi er mest kjent for. Han fikk trykket flere fargefotografier i det finske ukemagasinet Vikku Sanomat på midten av 1960-tallet, men hans karakteristiske stil er først og fremst knyttet til hans produksjon i svart-hvitt, og det var denne han vant kunstnerisk anerkjennelse for.

Kivijärvi var kven og behersket finsk språk. Han fikk tidlig kontakt med finsk fotografi, og utstillingen Vårt liv her, med bilder fra Nord-Finland og Finnmark, laget i samarbeid med fotografen Matti Saanio og vist i Finnish Design Center i Helsingfors 1962, markerte et gjennombrudd for moderne fotografi i Finland.

Kivijärvi reiste til Kypros flere ganger, og var bosatt der fra 1977 til 1982, da han vendte tilbake til Hammerfest. Han deltok på flere utstillinger i Nord-Norge, og en retrospektiv utstilling på Henie-Onstad Kunstsenter 1985 var høydepunktet i hans anerkjennelse som kunstner. I sine siste år hadde han nær tilknytning til Kunstsenteret, som 1989 på ny arrangerte en utstilling av ham; denne ble også vist ved Festspillene i Nord-Norge og i anledning 200-årsjubileet for Hammerfest by. Kivijärvi donerte sitt private arkiv til Kunstsenteret. Fra 1988 mottok han Statens garantiinntekt for kunstnere, og 1990 ble han tildelt Hammerfest bys kulturpris. Han var i de senere årene preget av sykdom og døde våren 1991 på Kypros. Året etter avholdt Fotogalleriet i Oslo en minneutstilling.