Jorge José Castillo Casalderrey

Født 16. juni 1933 i Pontevedra, Spania

Den spanske maleren, grafikeren og skulptøren Jorge Castillo ble født i Pontevedra i provinsen Galicia i 1933. I en alder av et år emigrerte familien hans av politiske grunner til Argentina, hvor Castillo tilbrakte sin barndom og ungdom i Buenos Aires. Allerede i sin ungdom kom de første kunstneriske verk til live. I 1941 vant han en konkurranse og ble tatt opp ved École des Beaux Arts i Buenos Aires. Skuffet over måten skolen fungerte, forlot han den etter kort tid. I 1948 begynte han i lære som raderer og videreutdannet seg. Et intens samarbeid utviklet seg fra bekjentskap med den argentinske kvinnelige kunstneren Raquel Forner. I 1955 dro Castillo tilbake til Spania og bodde først i Madrid og lagde sine første malerier som han presenterte på sin første utstilling i Galería Altamira i Madrid i 1959. I begynnelsen av 60-årene flyttet Castillo til Barcelona, etterfulgt av et to-års opphold i Paris. Ved å flytte sitt liv til Genève i 1966, som ble avbrutt av lange opphold i sommer Boissano ved Ligurean kysten, fikk han muligheten til å jobbe med grafikk. I de påfølgende årene laget han det som senere har blitt kjent som hans viktigste serie av etsninger; "Die Welt des García Lorca" (1972) og 'Grands amants' (1973).

I 1969 fikk Castillo et stipend fra DAAD og dro til Berlin. Han kom ikke tilbake til Barcelona før i 1975. Siden begynnelsen av 1980-tallet har Castillo bodd i New York og tatt i mot ordre for offentlige skulpturer i La Coruña, Messina og Barcelona.

Jorge Castillo regnes blant de viktigste spanske kunstnere innenfor surrealisme og har fått anerkjennelse i Europa, Sør Amerika og USA. Siden 1959 har han hatt flere utstillinger og har deltatt i biennalene i Sao Paulo og Venezia. Hans arbeider har blitt hedret med bl.a. "'I. Internationale der Zeichnung" i 1964 og i 1975 mottok hant "Darmstädter Preis für Malerei".