Johanna Palomäki

Jeg har tegnet og malt siden jeg har klart å gripe en pensel. Faren min drev med kunsthandel og rammemakeri, så hjemme var det alltid mange bilder og antikkgjenstander å betrakte. Allerede i barneskolen ba lærere å få kjøpe akvareller jeg hadde malt i timen.

Jeg har deltatt på utallige formings-, tegne-, malegrupper og kurs siden barndommen i Finland, senere i England og Norge. Jeg har arbeidet mye figurativt: dyr, natur og portretter med olje, akvarell, pastel og blyant. I London 1989-1991 illustrerte jeg undervisningsmateriale til Chelsea Botanic Gardens.

Fra 2000 begynte abstrakt utrykk å ta over og figurene forsvant, papir ble byttet ut med lerret og større format. Collage og tegning med tusj har blitt teknikker jeg bruker mest ved siden av akrylmaling. På 2002, etter ca. to år som elev i kunstskolen Levende Verksted (Nydalen kunstskole), ble jeg tilbudt å begynne som lærer på skolen. Jeg valgte å fortsette å bruke tiden min med å male og utvikle meg på egen hånd.

I årene 2002- 2007 hadde jeg arbeidslokale ved Olav Mosebekk skolens atelieravdeling. Jeg ble påvirket av miljøet og spesielt kunstnere Hans Normann Dahl og Hanne-May Scheen.

I 2005 vant jeg Studentsamfundets Fredsfestivals kunstkonkurranse juryert av bl.a. daværende leder av Oslo kunstforening Caroline Uglestad og kunstkritiker Truls Ramberg.

Fra 2007 til 2010 hadde jeg atelier ved kulturfelleskapet på Hausmannsgt. 43. De siste årene har jeg jobbet en del med private bestillinger.

For meg er det å male i stor grad en intuitiv og følelsesmessig prosess. Enkelte bilder blir til lett og raskt mens noen bilder krever mer tid, opptil flere år. Ofte jobber jeg med 4-5 bilder samtidig. Jeg finner nye muligheter lettere når jeg ikke ser det enkelte bildet hele tiden. Selve maleprosessen tar ikke mye tid, men det å se på bildet, å få det åpne seg og vise veien videre. Jeg kommuniserer med bildet, prøver og feiler, gir og tar vekk. Ingenting er bestemt på forhånd. Av og til har jeg en følelse at bildene maler seg selv.

Kunstnere som har hatt stor betydning for meg er Joan Mitchell, Mark Rothko (og hele "New York School"), Josef Beuys, Kai Fjell, Edvard Munch, Helene Schjerfbeck og Outi Heiskanen, for å nevne noen få.