Joan Miró

JOAN MIRO (1893-1983) er en av det 20. århundres største kunstnere, og er hedret med eget museum i fødebyen Barcelona. Han nevnes i samme åndedrag som Picasso, Chagall, Warhol og Matisse. Allerede da han døde ble han regnet som en av modernismens fedre. Sammen med Salvador Dali og René Margritte grunnla og definerte han den surrealistiske retningen på 1920-tallet, og hans kunst har inspirert utallige kunstnere. Man vil alltid gjenkjenne en Miró - hans strek og komposisjon er unik.

- Since the age of the cave-dwellers, art has done nothing but degenerate (Joan Miró).

Plutselig endret Miró uttrykket sitt i 1918, og gikk inn for en nitidig detaljert stil, med landskap med dype horisonter og metodisk malte detaljer. I 1920-årene ble de naturtro detaljene gjort om til geometriske, nesten abstrakte former. Og Miró begynte å nærme seg den stilen han minnes for. Hans største inspirasjon var drømmene, spesielt de han hadde da han gikk sulten til sengs. Han innrømmet siden at hallusinasjoner var hans største muse. Enkle figurer, halvt abstraherte former og lekne linjer agerer rytmisk mot en kromatisk klangbunn av lysende gult eller middelhavsblått, mens kalligrafiske diktlinjer med erotisk tilsnitt bukter seg i samspill med fløyelsmørke eller brungylne felter.

- Compared to the use of ether, cocaine, alcohol, morphine, or sex, Miró's hunger-hallucinations look almost like a monkish fasting (Joan Miró, Janic Mink. Benedikt, Taschen Verlag, 1993).

I 1924 møtte Miró dikterne og forfatterne André Breton, Paul Eluard, Louis Aragon og andre medlemmer av den surrealistiske gruppen i Paris. Samme år skrev de det første Surrealistiske manifestet. Innenfor den parisiske surrealismens kunst sto Miró som malerisk motpol til Salvador Dali, og med Mirós motstand mot fascismen ble de også politiske antipoder. Mirós motvilje varte ved, og han ga senere mestertrykkeren Mourlot klar beskjed om opphør av enhver forbindelse dersom Dali fikk innpass i det kjente grafikkverkstedet. Tilsvarende tett var Mirós forhold til Picasso som med sine collager påvirket Miró.

Joan Miró Ferra ble født i 1893 i Barcelona, og startet i en tegneklasse allerede da han var 7 år gammel. For å få et "skikkelig" yrke, utdannet han seg som bokholder, samtidig som han studerte kunst på akademiet La Escuela de la Lonja og senere det private akademiet til Francese DA. Galí Fabra i Barcelona. I 1918 grunnla Miró "Agrupació Courbet", som bestod av en gruppe unge kunstnere som opponerte mot den konservative, katalanske kunsten. Som ung kunstner var også Miró inspirert av Paul Cezanne og de såkalte fauvistene, med dekorative ornamenter og sterke farger.

- The first stage is free, unconscious, but the second stage is carefully calculated.

Mirós bilder ble mer og mer abstrakte og formene organiske, og i slutten av 20-årene var vokabularet hans nærmest satt: En horisontlinje som gir rom i bildet, med solen og stjernene i øverste del av bildet og bølger eller planter i nedre del. Man finner også ulike budskap som en flygende fugl, en løpende hare, ulike sanseorganer eller en figurer med abnorme føtter.

- I begin painting, and as I paint, the picture begins to assert itself, or suggest itself, under my brush. The form becomes a sign for a woman or a bird as I work.

I 1930-årene begynte Miró å eksperimentere med ulike materialer. Han klippet ut fra kataloger og magasiner, fant hverdagsgjenstander og maskiner, og komponerte og limte de på papir til collager han brukte som utgangspunkt for malerier.

- Etter utbruddet av den spanske borgerkrigen i 1936, dro Miró tilbake til Paris. I 1940 startet han på et av sine høydepunkt: Gouache-serien Constellation med 23 bilder inspirert av natten, stjernene og musikken til Bach og Mozart.

Miró drømte også om å lage monumental kunst "til folket". I 1947 fikk han et oppdrag med å lage et murmaleri på Cincinnati Terrace Hilton Hotel i USA, og i 1959 fikk han Guggenheim International Award for sine to veggmalerier på 3x15 meter for UNESCO hovedkvarter i Paris. Miró fortsatte å skape monumentale, keramiske veggdekorasjoner som spisesalen på Harvard Harkness Center (1960-61), bygningen av Ecole Supérieure de Sciences économiques i Sveits 1964) og flyplassen i Barcelona (1970).

- I 1950-70-årene ble også Miró interessert i skulptur. Han sanket blant annet organiske materialer fra strandkanten, som ble spiddet av spikre på objektskulpturer. Modellene ble senere ble støpt i bronse. I samme periode var hans malerier preget av få, rene farger, store enkle former og energi.

Miró etterlot seg minst 2000 oljemalerier, 400 keramiske objekter og 5000 tegninger og collager. I 1975 åpnet samlingen Fundació Joan Miró i Centre d'Estudis d'Art Contemporani i Barcelona, og i 1992 ble Miró studio gjort om til et museum.