James Francis Gill

JAMES FRANCIS GILL (f. 1934) er en amerikansk kunstner og en av de sentrale figurene innen pop art-bevegelsen, sammen med Andy Warhol, Frank Stella, Roy Lichtenstein, Jasper Johns, Mark Rosenquist, Robert Rauschenberg og Claes Oldenburg. Han har portrettert berømtheter som John F. Kennedy, Marilyn Monroe og Beatles, men er også kjent for sine malerier med sterk politisk tematikk.

I 1962 flyttet Gill fra hjemstedet i Texas, hvor han hadde studert og arbeidet innen arkitektur og design, til stjernebyen Los Angeles. Her ble han raskt tatt inn i varmen og fikk stjernestatus i kunstverdenen. Samme år Gill kom til Los Angeles kjøpte Museum of Modern Art i New York inn verket The Marilyn Triptych, et av Gills hovedverk. I 1965 stilte museet ut tegningen „Laughing Woman in Car and Close-up“ mellom tegninger av Picasso og Odilon Redon. Utover 1960-tallet begynte listen over Gills samlere å bli omfattende og inkluderte både filmstjerner, musikkartister, kunstelskere og rike forretningsfolk.

Gills store internasjonale gjennombrudd kom i 1967, da hans malerier ble utvalgt til å representere USA på biennalen i Sao Paulo i Brasil sammen med blant andre Andy Warhol, Robert Indiana, Jasper Johns, Roy Lichtenstein, Robert Rauschenberg, Claes Oldenburg og Edward Hopper. Siden har hans malerier vært representert i de viktigste museumssamlingene verden rundt.

I 1972, på høydepunktet av sin karriere, trakk Gill seg tilbake fra kunstverdenen. Han fortsatte å male, men stilte ikke ut igjen før i 1995. Vendepunktet kom i 1997, da han ble intervjuet av David McCarthy til en lengre artikkel i kunstmagasinet American Way gitt ut av Smithsonian American Art Museum. I 2005 holdt han en stor retrospektiv utstilling på San Angelo Museum of Fine Arts i hans hjemby.