Helga Bu

HELGA BU er en kunstner du ikke kan sette merkelapp på. Den røde linjen i kunstnerskapet hennes er kanskje foto og plasstøpning. Nylig var hun ferdig med en utsmykning på det som omtales som Norges styggeste Rådhus; på Tynset. Hun valgte å lage Norges første værelger i jern og behandlet med vinkelsliper.

- Det er umulig for meg å bedømme om jeg har mye fantasi, er nysgjerrig eller om det jeg lager er kunst. Det er bare slik jeg er. Jeg tror egentlig alle er sånn, og blir betuttet når jeg skjønner at jeg tar feil.

Det skulle gå mange rastløse år før Helga satte seg på kunstkolebenken i begynnelsen av 20-årene. Hun jobbet først som assistent i et keramikkverksted, prøvde seg som scenograf på teateret, forsøkte kunsthistoriestudentlivet, og gikk på en TV-skole i London hvor hun daglig leverte en 4 minutters snutt til lokalsendingen i Soho. Så kom en politisk tid med kollektiv og steinkasting.

- Etter å ha reddet verden, startet jeg på fotolinjen på Sogn med en fantastisk lærer; Imre Hancz. I 1984 kom jeg inn på Konstfackskolan i Stockholm. Det var luksus med fem elever og mye utstyr. I 1987 fortsatte jeg på Statens Kunstakademi i Oslo. Min mor var syk, og i ett år var jeg datteren som ble kjent med sin mor. Etter hvert pendlet jeg mellom Holland, hvor kjæresten min bodde, og Bergen hvor jeg underviste i foto på Kunsthøgskolen. Tilslutt ble jeg syk i hjertet mitt. Jeg skaffet meg atelier i Oslo og jobbet for fullt med egne ting.

I de siste årene har Helga Bu jobbet med eldre foto fra sitt enorme arkivet, manipulert de i photoshop og laget fotomontasjer. Stemningen er underlig, det er som om bildene skjuler noe selvom de flere historier innbakt i seg.

- Alene er fotoene mine sjelden spennende. Jeg knar flere bildene sammen, lager grums og setter inn lys og skygge. Det blir som å male. Bildene printes ut på aluminiumsplater. Over brer jeg et lag med plastmassen aralditt som igjen slipes ned. På toppen legger jeg min mirakelmasse; et svindyrt, flytende UV filter som ikke vil gulne på 200 år!

En campingvogn, en ape og en mann utgjør ett av Helgas fotoer . Et hus fra Polen på 80-tallet og en kvinne fra 90-tallet danner et annet motiv. Finse, fotografert fra togvinduet, lyses opp av lyspærer fra Grønland i et tredje bilde. Ved hjelp av lys og uvante vinkler forvandler Helga våre trivielle omgivelser til skjulte, underlige stemninger og historier.

- Jeg starter med 12 ulike foto, går opp til 30 og koker det ned til 3. Hvis alt er tydelig, har bildet kun ett lag. Jeg ønsker flere lag i bildene. Motivet skal ikke stemme, man skal ikke vite. Noe skal skjules og trigge.

På Norske Bilder i Rådhusgalleriet i 2004 stilte kunstneren Helga Bu seg spørsmålet: Hva er det norske? Svaret ble skulpturene Norwegian Woods 1-12, bestående av skinn, gevir og blålys på en lampefot. Helga Bu er ikke som andre kunstnere.

- Det er ikke ofte i et liv At man lager kunst. Men man prøver. Kunst er en sjelden vare. Jeg er opptatt av kommunikasjon. Kunst er kommunikasjon, sa Helga Bu, DN, 2004.