Håvard Vikhagen

Håvard Vikhagen kan skilte med utstilling på Astrup Fearnley-museet, festspillutstilling i Bergen og en separatutstilling i hele tre saler ved Henie Onstad kunstsenter i 2004, samt rekordsalg i Aalesund kunstforening i fjord. Siden 1985 har han markert seg som en av landets viktigste malere innenfor den ekspresjonistiske sjangeren.

Håvard Vikhagen er en av Norges fremste kunstnere, og regnes som en i "gullrekka" av våre nålevende kunstnere. Han er først og fremst maler, med sterk tilhørighet til det som har fått navnet Neoekspresjonisme. Bildene er ofte poetiske landskap fra vestlandet eller mennesker i landskap, med klart slektskap til Edvard Munch, Ludvig Karsten og Frans Wideberg. Bildene til Vikhagen er delvis abstrakte med fokus på stoffelighet og farger som gjør at maleriet lever og beveger oss som publikum. Maleriene står i sterk kontrast til både senmoderne abstraksjon og de mer postmoderne og konseptuelle og minimalistiske malere. Vikhagen benytter seg av hele fargeskalaen i sine malerier, og blir av mange betegnet som et koloristisk unikum.

Han har sin utdanning fra Statens håndverk- og kunstindustriskole og Statens Kunstakademi, og var blant annet festspillutstiller i Bergen i 1996. Har holdt separatutstillinger i bl.a. Kunstnernes Hus, Galleri K, Ålesund Kunstforening, Astrup Fearnley, Kunstnerforbundet, Hneie Onstad Kunstsenter og Galleri Christian Dam Vikhagen er kjøpt inn av alle landets viktigste museer. I 1996 var han Festspillutstiller i Bergen.

Håvard Vikhagen om teknikk

Kunstnere om teknikk - Håvard Vikhagen

Kunstanmeldelse til Håvard Vikhagens utstilling på Henie Onstad Kunstsenter i 2004:

Håvard Vikhagen er ikke bare Vikhagen. En sak har som oftest mange sider. Det er derfor like mange Vikhagener som det er følelser. Høvikodden viser noen av dem.

31 fyldige lerreter har tatt plass i Høvikoddens Prismasaler. I tillegg huser Kunstnerforbundet i Oslo et stort antall på sin samtidige utstilling. Håvard Vikhagen har virkelig slått på stortromma de siste seks utstillingsfrie årene, med formater fra 147 x 153 cm til 205 x 364 cm. Produktiv, eksperimenterende og energisk. Slik blir det rebelske og fysiske malerier av, også med kunstnerens fotspor. Publikum som tar turen til Henie Onstad Kunstsenter blir invitert inn i et røft malerisk terreng hvor uttrykksformene er i stadig forandring, penselen aldri malingløs eller i ro. Her er de vakreste blåhvite Vestlandslandskaper, silkemalerier i en helt ny form, overraskende fargekombinasjoner og koloristiske fyrverkerier, flommende sollys, mørke skyer tunge av sand og maling, malerier som forteller en dramatisk historie og flimrende rosa effekter. Kan den som elsker farger og penselstrøk ønske seg mer? Vikhagen holder virkelig maleriet i levende live og publikum i vigør.

Man vet aldri 100% hva Vikhagens malerier forestiller. Han balanserer mellom det abstrakte og figurative gjennom lag på lag med maling og materialer som sand, hår og rusk. De tre maleriene med tittelen "Kropper, personer, skikkelser" på Høvikodden symboliserer nettopp dette. Mot en kald lilla bakgrunn bukter noen merkelige mørke former seg. Skikkelser eller kropper? Uansett er de uformelige personene i oppløsning. Biter av noe som kan minne om fragmentariske fiberrester fra arkeologiske tekstilfunn bekler deler av figurene i forvridde positurer. Vikhagen går heller ikke av veien for å benytte seg av hele fargeskalen i ett og samme bilde; rosa, rødt, irrgrønt, brunt, lysende blått og sennepsgult mikses sammen med den største selvfølge i maleriet "Bak slør".

Det som gjør Vikhagen til et koloristisk unikum er at han skaper like store spenninger i sine nesten monokrome komposisjoner: Maleriet "Flimmer" er en liten del av helheten, men hvilken helhet? Rosa valører fra det kalde til det varme, fra det lyse til det mørke, flimrer foran øynene til beskueren. For Vikhagen gir lys til fargene sine, ikke minst til det gule sollyset som nesten blender deg og flommer så vakkert utover maleriene og landskapene "Gammel sol", "Formørkning", "Lys i en gate" og "Sol-sirkel".

Håvard Vikhagen har kalt sin utstilling på kunstsenteret for "Stein og silke". Sand er det tradisjonelle i kunstnerens uttrykksform og silke representerer en ny retning i hans kunstnerskap. Kontrastene blir store. Kanskje kan hans siste silkemalerier "På silke" og "Brun silke" virke noe lettvinte og lite komplekse sammenlignet med hans mettete og utforskete landskapsmalerier. Vikhagen får derimot et spennende lys- og skyggepill i de nye silkemaleriene ved at silken er løst drapert på blindrammene. Hans røffe mørke skikkelser blir brutale mot den tandre satengen. Det er nok likevel Vikhagens landskaper fra Vestlandet som står igjen som visuelle vinnere etter utstillingen hvor stein og sand simpelten raser nedover de bratte fjellsidene. Her regjerer hans enorme skala av blåtoner, Sunnmørsfjellenes dramatiske fremtoning, den opprørske sjøen med hvite skumtopper og stramme trær i mørk siluett i forgrunnen som det lille mennesket mot naturelementene. Vikhagen forklarer selv ikke Vestlandslandskapet i detalj. Det handler om å skape assosiasjoner; følelser knyttet til et sted eller en indre tilstand.

Kunstanmeldelse hentet fra Asker og Bærums Budstikke

Tekst: Mette Torstensen