Glenn Lomvien

Begynte å male som tenåring, det var min far som ga meg inspirasjon til å begynne å male. Han malte maritime bilder, men jeg var mer interessert i mennesket. Anatomien var fascinerende og jeg begynte å tegne mer akt og portretter.

Jeg begynte i 1996 på Mølla Kunstskole i Moss, hvor jeg hadde lærere som Edgar Ballo, Barbara Czapran, Helen Olsson, Geir Yttervik og Roddy Bell. Vi jobbet med forskjellige typer materialer og verktøy, det var en lære i å finne min egen uttrykksmåte. Ble med tiden mer og mer fasinert av vår tids store figurative maler Odd Nerdrum, men jeg fant ikke helt roen i mine bilder. Det var min uttrykksform som ikke var kommet til rette, det var hele tiden noe som manglet. Og mine bilder ble mer og mer deprimerende, det var som om jeg sakte men sikkert tok livet av min egen kreativitet. Det var den evige jakten på det perfekte som førte til en stopp i min korte men så svært intense male periode.

Så etter en lengre periode fravær fra pensel og læret, tok jeg fatt i sparkel kniven og et nytt hvitt læret. Dette var starten på en ny epoke for meg, jeg fikk en ny mulighet til å finne min egen uttrykksmåte uten å være påvirket eller spesielt opptatt av hva andre gjorde.

Jeg maler med akryl og olje, som verktøy bruker jeg sparkel kniv, pensel, rulle og generell kast og sprut av maling. En fryktelig befriende måte å jobbe på, jeg har ikke lenger den stramme rammen å følge. Det vil si jeg kan utfolde meg mye bedre en hva jeg klarte tidligere, jeg har ikke lenger låst meg fast på en bestemt stil eller teknikk. Så fikk jeg se et bilde av Jackson Polock på nettet noe som gjorde ett stort inntrykk på meg, noe som ga meg en slags bekreftelse på at jeg var på rett spor men fortsatt ett godt stykke fra mål.

Det er igjen en befriende følelse når jeg arbeider og min kreative sjel er igjen på vandring.