Frank Brunner

FRANK BRUNNER (f. 1971) skildrer stille øyeblikk der betrakteren selv må fullføre historien som antydes. Lys, skygger og speilinger, det flyktige går igjen i Brunners motiver. Øyeblikk som eksisterer her og nå og er borte igjen i neste sekund

- Når jeg velger motiv, er jeg alltid ute på en knivegg. Jeg leter bestandig etter noe som er ladet, det er det jeg elsker. Jeg vil skape opplevelser og må kjenne etter hva som fenger, være ærlig, finne frem til hva jeg opplever. Jeg stiller meg hele tiden spørsmålet: Hva får du ut av dette, kan det glede noen? Eller berike? Jeg liker ikke kunst som er gjerrig. Kunst må ha i seg en generøsitet. En lengsel. Noe ladet. Noe som handler om det emosjonelle.

Frank Brunner var 14 år gammel da han fikk sitt første staffeli. Ved dette malte han ulike parafraser fra kunsthistorien, etter hvert ble Velazquez den store favoritten. Da Brunner var 21 år gammel begynte han på Statens Kunstakademi i Oslo, etter et kort blindspor på Blindern. Ett år tilbrakte han ved Ilja Repin Statsakademi i St.Petersburg med fordypningsstudier i modelltegning. Etter at Frank Brunner avsluttet studiene på Statens kunstakademi i 1998, flyttet han til New York, der han bodde i 13 år. Her fullførte han også en Master i Fine Arts fra Yale University i år 2000.

Under Frank Brunners store debututstilling på Stenersenmuseet i 2000 ble alle maleriene i serien New Haven kjøpt opp av Galleri Haaken. Siden har han vært fast tilknyttet Galleri Haaken og stilt ut i anerkjente gallerier i både USA og Europa. Brunners malerier finnes i offentlige og private samlinger både nasjonalt og internasjonalt. I 2012 hadde han en stor soloutstilling på Haugar Vestfold Kunstmuseum.

Grafikk er en viktig del av Brunners kunstnerskap og han arbeider med stor håndverksmessig presisjon. Ikke sjelden blander han ulike grafiske teknikker i ett og samme trykk, noe som gir en dybdevirkning og en taktilitet som forsterker det visuelle uttrykket.

- Jeg bruker omtrent en uke på å gjøre platene klare for trykk. Med koldnålen meisler jeg inn detaljene. Det jobbes med tre ulike farger på hvert trykk, som går gjennom valsen tre ganger. På slutten av prosessen brukes en tørrnål. Det er krevende å få frem den rette energien i bildet. Få frem en friskhet. En punch, som føles riktig og som må sitte. Trykket må ha i seg en stofflighet. En presisjon. En tydelighet. Og en glød i fargene før jeg kan slippe dem.

Brunner er på evig jakt etter å kombinere motsetningene mellom det beregnede uttrykk og det impulsive anslaget. Motivene har også ofte en tvetydighet i seg. Bildene uttrykker noe bakenforliggende. Betrakteren blir tatt med inn i en verden der man selv må fullføre historien. I enkelte motiver ser vi spor av mennesker, men i de fleste kan vi kun ane at mennesker ikke er så langt unna.