Kaare Espolin Johnson

Kaare Espolin Johnson har latt naturen og menneskene i nord være den viktigste kilde for inspirasjon til sitt skapende arbeid. Det er dermed Nordlendingene som regner Kaare Espolin Johnson som sin kunstner. Han har fått en beskjeden plass i den skrevne norske kunsthistorie, kun som grafiker har han fått kreditt av større betydning. Noe av vår kunsts fineste barneskildringer er hans verker med erindringer fra barndommen i Øst-Finnmark. Et viktig aspekt med Espolin er at motivene er laget etter hukommelsen og indre erfaringer. Espolin hadde nemlig et sterkt nedsatt syn.

Kaares barndom var slett ikke enkel. 14 år gammel flyttet familien fra Finmark til Bodø. Kunstneren var svært nærsynt, og fikk sterke briller med resultatet kallenavner "Brille-Jesus". I tillegg kom mobbing for hans Finnmarksdialekt. Læreren sa om Kaare og fetteren hans, Einar, at "de skal sette en lapp med teksten "ubrukelig" på ryggen deres og sende dem tilbake til Finnmark." Men Kaare likte å tegne. Mens de bodde i Bodø oppdaget han sin særegne skraperteknikk en kveld da lyset gikk og de tente stearinlys. Kaare tok et ark og holdt det over flammen, så arket ble svertet med sot. Med sin mors stoppenål skrapte han fram sitt første bilde.

Familien flyttet videre til Oslo. 20 år gammel begynte Kaare Espolin Johnson på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Senere var han student på Statens kunstakademi under Axel Revold og Halvdan Strøm. Kaare fikk oppdrag som illustratør i Arbeidermagasinet. Vanlig betaling for ett bilde var kr. 5, men kollegaene syntes Kaare måtte få 7,50 fordi bildene hans var så gjennomarbeidede. Etter hvert leverte han mer enn 500 illustrasjoner på 20 år. Hans første store illustrasjonsoppdrag var Vett og uvett. Senere kom bl.a. Regine Normanns Ringelihorn og Fimbulvinteren av Sigbjørn Hølmebakk. Kaare Espolin Johnson ble regnet for å være den fremste nordnorske illustratøren i sin tid.

Kaare lengtet alltid nordover. I 1954 var han endelig økonomisk klar til dette, og besøkte for Røst for første gang. Dette ble familiens eventyrland hvert eneste år. Han og familien hadde også i mange år fast tilhold i "Vaskerhuset" på Svinøya. I 1971 kjøpte Kaare et gammelt, delvis nedlagt småbruk litt utenfor Kabelvåg. Kaare Espolin Johnsons skildringer over menneskenes slit og avhengighet til naturen har ofte Lofoten som ramme. I 1981 skrev Kaare til Vågan kommune og tilbød dem et 40-talls bilder mot at bildene skulle stilles ut i et fast galleri. I 1992 kunne han stolt åpne Galleri Espolin i Kabelvåg.

Kaare lengtet alltid nordover. I 1954 var han endelig økonomisk klar til dette, og besøkte for Røst for første gang. Dette ble familiens eventyrland hvert eneste år. Han og familien hadde også i mange år fast tilhold i "Vaskerhuset" på Svinøya. I 1971 kjøpte Kaare et gammelt, delvis nedlagt småbruk litt utenfor Kabelvåg. Kaare Espolin Johnsons skildringer over menneskenes slit og avhengighet til naturen har ofte Lofoten som ramme. I 1981 skrev Kaare til Vågan kommune og tilbød dem et 40-talls bilder mot at bildene skulle stilles ut i et fast galleri. I 1992 kunne han stolt åpne Galleri Espolin i Kabelvåg.

Kaare Espolin Johnson har latt naturen og menneskene i nord være den viktigste kilde for inspirasjon til sitt skapende arbeid.

Personlige merkeår

1907:

Kaare blir født 12.mars i Surnadal.

1909:

Familien flytter til Vadsø og bor i Øst-Finnmark til han er 14.

1919:

Faren utnevnt til politimester i Bodø, hvor Kaare bor til han er 20 år.

1927:

Familien flytter først til Horten deretter til Oslo, hvor Kaare gikk på StatensKunst og Håndverkskole og "Akademiet".

1933:

Gift med Margrethe Elisabeth Angell Sverdrup Qvale, Ba blant venner, og de var gift til hun døde i desember 1976.

1938:

De fikk datteren Gro, som døde i 1980.

1940:

Etter å ha flyttet elleve ganger rundt i Oslo-området, slår de seg ned på Nedre Bekkelaget i Oslo.

1944:

Sønnen Gisle ble født.

1955:

Flytter til Nordstrand i Oslo.

1965:

Flytter for første gang inn i eget hus på Ljan i Oslo.

1976:

Hans kone Ba dør av kreft.

1982:

Bor sammen med samboeren Wenche Thorunn Nilsen, til han dør i 1994.

1994:

Han døde 16.august i sitt hjem på Ljan.

Kunstneriske merkeår

1932:

Debuterte på Statens Høstutstilling, der han har deltatt mer enn 30 ganger. I 1973 var han med som spesielt invitert.

1932 - 1952:

Var tilknyttet Arbeidermagasinet og laget mer enn fem hundre karakteristiske illustrasjoner og forsider.

1942:

Begynte som bokillustratør med "Vett og Uvett".

1952:

Begynte med grafikk, og har etter det laget mange kjente litografier og serigrafier (silketrykk). De fleste med motiv fra Nord-Norge, men også mange med inspirasjon fra Telemark og fra bokillustrasjonene.

1956:

Første store dekorasjonsoppgave med hurtigruteskipet "Rangvald Jarl".

1960:

Dekorerte hurtigruteskipet "Harald Jarl".

1964:

Dekorasjonsoppgave på politikammeret i Kirkenes.

1967:

Illustrerte eventyrsamlingen "Ringelihorn" av Regine Normann.

1969:

Illustrerte Sigbjørn Holmebakks "Fimbulvinter".

1972:

Illustrerte Johan Bojers "Den siste Viking", med 71 små og store illustrasjoner.

1973:

Dekorasjonsoppgave på fylkessykehuset i Ålesund.

1975:

Dekorasjonsoppgave på telegrafstasjonen i Sandnessjøen.

1979:

Arne Durbans bok om Kaare Espolin Johnson kom ut.

1983:

Kaare Espolin Johnson gav en stor billedsamling til Vågan kommune.

1992:

"Galleri Espolin" åpnet i Kabelvåg med mer enn hundre av de mest sentrale bildene.

1994:

Boken "Og langsomt kom lyset", der Arthur Arntzen og Kaare Espolin Johnson skriver om de samme bildene

Gallerier og utstillinger

For uten Galleri Espolin, er Kaare Espolin Johnson representert i Nationalgalleriet med 39 originaler, og i mange andre samlinger. Han har representert Norge ved mange kunstutstillinger i utlandet, og hans bilder har flere ganger blitt brukt som gave ved spesielle anledninger.

Synet

I alle år har øynene til Kaare Espolin Johnson vært en kilde til bekymring og plage. Han var født nærsynt, og da han kom til Bodø og fikk sine første briller, hadde de en styrke på -8. Etter hvert utviklet nærsyntheten seg til -14. I 1941 mistet han synet på den ene øyet. På midten av 60-tallet får han grå stær på det "gode" øyet, og nærsyntheten vokser til -26. I 1972 åpenbarer en ny verden seg for ham: Det "gode" øyet blir operert og han blir tilnærmet normalsynt. En kort biografi om Kaare Espolin Johnson av Gisle Espolin Johnson