Erling Enger

Etter endt utdannelse på skogsbrukslinjen ved Norges Landbrukshøgskole i Ås, ble Erling Enger i 1927 skogsbestyrer i Enebakk kommune. Han giftet seg og flyttet inn på kommunenes gård i Enebakk. Allerede året etter sa han opp denne stillingen og flyttet med sin kone til en liten leilighet i Rådhusgaten i Oslo for å følge undervisnigen på aftenskolens tegnelinje ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole.

Etter to år kom han inn på Kunstakademiet i Axel Revolds klasse. Han fikk diverse stipend og reiste på studieturer til Tyskland, Nederland, England, Italia og Frankrike. Han debuterte på Høstutstillingen i 1931. Da han var elev hos Revold ble han kjent med Olav Strømme, Sigurd Winge, Bjarne Engebret og Gert Jynge.

I 1935 gikk disse vennene sammen om utstillingen "De fem", hvor Enger stilte ut malerier utført med en spesiell pulvertekninkk (en blanding fargepulver og gips/sement ble drysset på klebrig lerret).

Ikke før på begynnelsen av 40-årene fikk han et gjennombrudd som kunstner. Han deltok på mange kollektivutstillinger og holdt sin første separatutstilling på Galleri Per i 1942, den ble godt mottatt. Han gjenga gjerne hversdagslige scener fra nærmiljøet på Bjerke og Kjølstad i Enebakk.

På slutten av 40-tallet grep han til motiver som preges av filosofiske betraktninger. Mange av dem har en alvorsfylt undertone og er ikke tilknyttet spesifikke steder. Han var store deler av sitt liv opptatt av illustrasjonskunst og ikke minst akvarellmaleriet, som han omtalte som "maleriets kammermusikk". Dyre Vaa har portrettert ham (i bronse, 1948, i privat eie).

Enger hentet inspirasjon fra tysk ekspresjonisme, først fra gruppen Die Brüke, senere fra malere som Rolf Nesh. Han var eksprimentell i forhold til teknikk, farvevalg, material- og motivvalg.