Emile Bellet

Emile Bellet er en selvlært kunstner født i Provence i 1941. Han begynte å male allerede som 15 åring og i 1960 holdt han sin første utstilling. I 1976 tok Bellets karriere for alvor fart da han ble oppdaget av Galerie Guigne. To år senere fullførte han sitt glassvindu i kirken Notre Dame de Bon Voyage (Our Lady of Happy Travels) i Port de Bouc. Han ble også ansatt av regionen i Provence, Alpine Maritime Region, til å male et verk med navnet "Travaux des Champs" eller Works in the Fields. Han har siden 70-tallet holdt en rekke utstillinger i Frankrike, bl.a. Grenoble, Aix en Provence, Cannes, Marseille, Lyon og Megeve. I utlandet har han stilt ut bl.a. i Senegal, Cote d'Ivoire, Sveits og Japan. Bellet har også permanente utstillinger i Cannes, Lyon, Salon-de-Provence, Grenoble, Toulon og Annecy.

Patrice de la Perriere, Direktør i Art Review, har sagt dette om Bellets bilder:

- The ethereal, red women of Bellet magnificently show themselves in the fragrance of summer light. Whether they are standing near a window opening onto a romantic countryside, or sitting languorously in a comfortable interior, Bellet's women never cease to draw you into a dreamlike world. Their presence undenyably brings a real emotion to the viewer.

Bellet dedikert seg selv tidlig til den kunsthistoriske retningen som kalte seg "Fauvres", eller de gale. Dette var en skole med kunstnere som levde rundt århundreskiftet og som inkluderte bl.a. Matisse, Cezanne, Dufy and Vlaminck. Disse malte i ikke-autentiske farger, dvs. at vannet eller himmelen ikke trengte å være blått, gjerne rødt eller grøn, en tanke som brøt med kunstidealet på den tiden. Bellet mestrer deres stil til det fulle og benytter ofte en kniv og tykk maling i sine malerier. Hans klare og sterke farger kombineres med elegante former. Det mest spennende er likevel hans kvinne-figur som går som en rød tråd gjennom alle hans bilder. Denne kvinnen symboliserer hans inntrykk av det feminine. Som en lags gudinneskikkelse vi finner i mytologi og gudelære, representerer hun alle kvinner. Derfor har hun heller aldri noe uttrykk i ansiktet sitt. Hun er tidløs og universell, uten alder, kledd i en enkel kjole som kun skifter farge fra bilde til bilde. Hun bærere enten en blomsterbukett eller har en i umiddelbar nærhet. Likevel kan man kjenne igjen det landlige landskapet fra Provence i miljøet rundt denne kvinnen; valmuene, åkrene, havet og lyset.