Elisabeth Werp

ELISABETH WERP har utviklet en helt spesiell og umiskjennelig stil der teknikk og symbolikk glir i hverandre i et symbiotisk formuttrykk. Motivene er drømmeaktige, symbolske, figurative, men med et abstrakt innhold. Et sykkelhjul skildrer ikke nødvendigvis et hjul, men det evig tilbakevendende. Et gammelt bord og stol er ikke møbler, men tydelige tegn på menneskers tilstedeværelse og undring over det liv som var her, er her, eller skal komme tilbake.

Elisabeth Werp er utdannet ved Statens Kunst- og Håndverksskole og Statens Kunstakademi. Hun møtte mange dyktige lærere, både i og utenfor skolen, som Ørnulf Opdahl, Per Kleiva, Steinar Christensen, Lars Vilks, Ludvig Eikaas, Irma Salo Jæger, Odd Nerdrum, Leonard Rickhard og Bjørn Carlsen. Sin første separatutstilling hold hun ved Unge Norske Kunstnere i 1991. Hun har senere stilt ut i Kunstnerforbundet, på Høstutstillingen, Henie Onstad Kunstsenter, Blaafarveværket og Stenersenmuseet.

De symbolske dybdene i Werps malerier kommer ikke minst til uttrykk i de mange og dype lag av maling, metaller og stoffer som kunstneren benytter i maleriene. Lag på lag av kullstift, maling, tempera, aske, marmorstøv, bly, karborundum, sink, kjemikalier og metallstøv gir stofflige dybder, mens krakkeleringer, etsing, skraping og brenning setter disse lagene i spenningsforhold til hverandre.

Tematisk handler Werps bilder mine om lengsel, melankoli og forlatthet. Hun har blant annet jobbet mye med ensomme rom, rom som alle gjestene har forlatt og som står igjen alene, samt kontrasten mellom det skjøre og det sterke. Det skjøre kan også representere det tynne skillet mellom store kontrastpar som liv og død, sorg og glede, kjærlighet og avmakt. De er så ulike og motsetningsfylte, samtidig som de ligger og vibrerer tett opptil hverandre hele tiden, kun atskilt av en tynn skjør hinne - det er kort vei mellom to så kontrasterende egenskaper. Å få uttrykt denne opplevelsen av dobbelthet i tilværelsen gjennom et maleri er en stor og viktig utfordring for Werp.

Sommeren 2013 ble Werp invitert av Kunstverket Galleri for å vise litografier og malerier med utgangspunkt i Ibsens drama «Et Dukkehjem». Bildene ble stilt ut på Kunstverkets sommergalleri på Hovedøya. «Ibsenserien» ble startet av kunstforlegger og galleridirektør i Paris, Edouard Weiss, sammen med kunstsamler og næringsdrivende Øivind Johansen i Oslo. Elisabeth Werp var den sjette norske kunstneren som ble invitert til dette samarbeidet. Frans Widerberg illustrerte «Peer Gynt», Håkon Bleken lagde bilder til «Hedda Gabler», Knut Rose til «Gjengangere», Jens Johannesen til «Brand» og Ørnulf Opdahl til «Rosmersholm». Elisabeth Werp tok tak i hvordan barna opplevde Noras uteblivelse. Hva hendte med kvinnen som frigjorde seg? Er all frigjøring udelt positivt? Bildene ble stilt ut på Stenersenmuseet i 2013.

I de senere år har Werp hatt flere store utstillinger i utlandet, blant annet i Paris, Salzburg, Firenze, Seattle, Miami og London. Matthew Kangas, som var kunstkritiker i magasinet Art in America, skrev følgende om en av hennes utstillinger i USA:

- Werp advances the strongest straints of Norwegian art into her own rich and complex version of symbolic realism. Her image is already a Memento Mori, however a reminder of mortality. This exhibition; her triumphant entry into American art, should bring new audiences, new critics, new appreciations and new interpretations.