Edvard Munch

- - Kunst er det modsatte af natur - jeg maler ikke efter naturen - jeg tar fra dens rike fat.

Edvard Munch er norges mest kjente maler. Munch ble født på gården Engelaug østre på Ådalsbrug i Løten 12. desember 1863. Allerede dagen etter ble han hjemmedøpt da foreldrene var redd han ikke skulle overleve. Munch selv sa en gang at

- "sykdom, galskap og død var de engler som sto vakt ved min vugge og som har fulgt meg gjennom livet."

Kun 5 år gammel - i 1868 - opplever Edvard at moren dør av tuberkulose etter lengre tids sykeleie. 9 år senere dør eldste søsteren Sophie av samme sykdom. Det er tydelig å se hvordan disse traumatiske opplevelsene satte sine spor i den unge Edvard og skulle prege han livet ut. Det gjorde det heller ikke enklere for barna at faren, Christian, stadig bebreider seg selv for at han - som jo er lege - ikke en gang kunne redde sin egen kone fra tuberkulosedøden. Etter morens død overtar tanten Karen Bjølstad ansvaret for hus og barn. Hun skal komme til å bli en viktig støttespiller for Edvard gjennom mange år.

- Og jeg lever med de døde - min mor min søster min bestefar min far - mest med ham - Alle minderne - de mindste ting kommer opp.

Da han var 16 år gammel, ønsket han å bli arkitekt og begynte på skole for å lære dette. Men det gikk ikke lenge før Munch ombestemte seg og heller ville bli kunstner. Derfor begynte han på Den kongelige Tegneskole 18 år gammel. Året etter laget han et atelier (arbeidsverksted) sammen med noen kamerater. De malte mye, og ba en annen stor, norsk maler, Christian Krohg, om å veilede dem. Han utviklet raskt sin egen sterkt personlige form, allerede i ungdomsarbeider som i bildene Det syke barn (1886) og Vår (1889).

- -Det eneste farlige for meg er ikke å arbeide.

Munch begynte å bli kjent etter at han var med på høstutstillingen i 1883. Han syntes det var spennende med alt nytt innenfor malerkunsten og prøvde mange ulike metoder og teknikker. Blant annet prøvde han seg innenfor flere retninger, som naturalismen, impresjonismen og pointillismen.

- Sagen er at man til forskjellige tider ser med forskjellige øine. Man ser anderledes om morgenen end om aftenen. Måden hvorpå man ser afhænger også af ens sindsstemning ... Kommer man fra et mørkt sengeværelse om morgenen ind i dagligstuen da vil man f.ex. se alt i et blålig lysskjær. Selv de dybeste skygger ligger med lys luft over. Efter en stund vil man vænne sig til lyset og skyggerne vil blive dybere og man ser alt skarpere. Skal man nu male en sådan stemning ... kan det ikke gå bare at sidde og glane på hver ting og male det 'akkurat som man ser det'. Man må male det sådan det så ud da motivet greb en.

1890-årene viser en avgjort opposisjon mot det realistiske maleri i den billedsyklus Munch betegner som Livsfrisen, bilder fra det moderne sjeleliv, med Skrik, Madonna, Aske, Pubertèt, Døden i sykeværeselet, Livets dans o.fl. Munch omtalte selv frisen som 'et digt om kjærligheten, angsten og døden', og uttalte at med disse bildene ville han 'få forklart sig livet og dets mening - ... [og] hjælpe andre til å klarlægge sig livet'. Motivene fra maleriene går igjen i hans tidlige grafiske blad: Vampyr, Madonna, Det syke barn, en serie fremstillinger av mann og kvinne samt en rekke portretter med inntrengende sjelelig analyse av August Strindberg, Sigbjørn Obstfelder, Helge Drachmann m.fl. og det berømte selvportrett i litografi fra 1895.

- Alkoholens indflytelse bragte Sindets eller Sjælens Spaltning til det yderste - indtil de to Tilstande som to sammenbundne Fugle sled til hver sin Kant og truede med Opløsning eller Kjedens Sønderrivelse - Under disse to Sindstilstandes voldsomme Spaltning oppstod mer og mer en vældig indre Spænding - en Strid - en frygtelig Kamp i Sjælens bur.

Inntil 1908 levde Munch, avbrutt av kortere sommeropphold hjemme, mest i utlandet, særlig i Tyskland, hvor han vant beundring og berømmelse.

- - Jeg maler ikke det jeg ser men det jeg så!

Fra 1909 bodde han flere år ved Kragerø. Fra denne tid er flere legemsstore helfigur-portretter og en rekke landskaper, som peker hen på Auladekorasjonene, Munchs store dekorative arbeid, fullendt 1913, avslørt 1916. Tross den voldsomme strid dette verk vakte, markerer det likevel Munchs endelige offisielle anerkjennelse som stadig er vokst, slik at hans livsverk nå erkjennes som grunnleggende for moderne ekspresjonistisk kunst - på linje med van Goghs.

I sine senere år bodde Munch isolert på eiendommen Ekely ved Skøyen i Oslo. Serien av selvportretter som Munch skapte i det siste decenniet av sitt liv, har alle oldingens møte med døden som sitt egentlige motiv, hvor han er nådeløs i sin selvransakelse. Han konsentrerte seg utelukkende om arbeide og levde meget asketisk. I denne tiden var det ytterst sjelden han solgte malerier, og det var derfor en omfattende samling av sine egne arbeider han testamenterte til Oslo kommune ved sin død.