Dolk

ANDREAS HAMRAN FÆRØ (f. 1977) kjent under pseudonymet DOLK (DOLK LUNDGREN) er Norges mest anerkjente gatekunstner. Motivene hans er ofte pop-kulturelle referanser satt inn i en humoristisk og kritisk kontekst. Dolks verker kan sees på vegger i byer som Bergen, Berlin, København, Barcelona, Oslo, Lisboa, Stockholm, Praha, Melbourne og Tokyo. Siden 2006 har Dolk tatt steget inn i gallerier og auksjonshus hvor han har oppnådd gode priser for sine verk. I 2013 solgte Dolk tre trykk for 2,1 millioner kroner i løpet av ti minutter.

Fra starten av sin karriere og frem til desember 2018 holdt Færø sin egentlige identitet skjult, men allerede i 2004 fortalte han i et intervju at han kommer fra Bergen og er født i 1977. Færø har selv uttalt at han holdt sin identitet skjult både for å unngå politiet og fordi han ikke vil bli en kjendis, «det er det Dolk som er». Færø har utdannelse fra maskin og mekanikk i Bergen, og har studert grafisk design i Melbourne. Færø sier selv at han ble inspirert av den britiske gatekunstneren Banksy til å begynne med street art etter at sagnomsuste Banksy besøkte Bergen i år 2000. Færø begynte med gatekunst i sin hjemby Bergen i år 2003, hvor mange av hans verker i dag fortsatt preger bybildet. Han flyttet til Melbourne i 2004 og fortsatte å utvikle kunsten sin der det kommende året. I 2004 ble Færø kontaktet av Banksy, som signerte Færø til sitt galleri Pictures on Walls. Året etter gav Pictures on Walls ut Dolks første trykk «Puppy Love». Trykket var en hyllest til Banksys verk med samme navn. Færø begynte fra nå av å reise verden rundt til ulike byer og lage gatekunst. I 2006 ble han invitert av Banksy til å delta på hans «Santa's Ghetto» festival i London og to år senere deltok han også på Banksys «Cans Festival» i 2008.

I 2008 gjennomførte Dolk og Pøbel prosjektet Ghetto Spedalsk i Lofoten. Målet var å flytte det urbane kunstutrykket ut i ingenmannsland ved å male heldekkende stensiler på bortimot 20 fraflyttede hus. I 2010 laget Dolk tre kunstverk til det da nyåpnede Halden fengsel, verkene dekker veggene i luftegården. I 2010 fikk Dolk og Pøbel pryde både Jernbanestasjonene på Oslo S og Trondheim S. med ulike verk fra sin karriere. Dolk hadde også en utstilling sammen med Pøbel på Kaviarfabrikken i Henningsvær sommeren 2010, utstillingen ble godt mottatt av blant annet internasjonal, nasjonal og lokal presse. I 2011 holdt Dolk sin første separatutstilling i Oslo-galleriet OSL Contemporary, der han stilte ut ni lerreter. To av de ni Dolk-bildene var priset til 115 000 kroner, de resterende syv har en prislapp på 95 000 kroner per stykk, alle ble solgt. I 2011 var Dolk en av flere kunstnere som fikk dekorere veggene på Norges Handelshøyskole som en del av prosjektet ...CAPITALISM?.

I 2012 solgte Dolk trykkene TOY og «Winner» for mer enn én million kroner på under to minutter. I 2012 ble Dolkblog.com etablert, den uoffisielle nettsiden dekker nyheter om gatekunst og Dolk. I 2012 besøkte Dolk Japan hvor han laget flere 10 meter høye stensiler på bygg i både Tokyo og Osaka. Han malte også en stensil på en vannpumpe innenfor det avsperrede området rundt Fukushima I kjernekraftverket som en hyllest som ofrene for Fukushima-ulykken. I 2013 åpnet Dolk sin andre soloutstilling, «Wildlife», hos Galleri S.E. i Bergen. Utstillingen var hans så langt største, og inneholdt blant annet installasjoner som «Goldrush», en utstoppet moskus stående på en spilleautomat. Utstillingen ble utsolgt før åpning og besøkt av 3 922 mennesker, det største antallet siden galleriet åpnet i 1995.

I et intervju i 2004 fortalte Dolk at han i gjennomsnitt bruker ti timer på å kutte ut en mindre stensil. Å designe stensilen tar dobbelt så lang tid som selve skjæringen. På mer avanserte stensiler bruker han over en uke. Før kunsten havner i «gategalleriet» rekognoserer han for å finne en egnet fasade, og kommer så tilbake om natten for å male. Går alt som det skal, kan jobben være gjort på under ett minutt. Neste dag er han tilbake for å ta bilde av verket, gjerne med tilfeldig forbipasserende ved siden av.

Dolk bruker arkitekturen for å få frem en helhet i bildene. Verkene blir plassert slik at den urbane arkitekturen blir en del av verket. Et av hans mest kjente verker er The Last Mona, hvor kunsthistoriens mest kommenterte portretterte kvinne maler over seg selv, i samme positur kommunalt ansatte vil befinne seg i kanskje få timer senere.