Dagny Johanne Hald, 1936-2001, billedkunstner. Foreldre: Professor og kunstmaler Axel Revold (1887-1962) og kunstmaler Irmelin Nansen (1900-1977). Gift i 1956 med keramiker Finn Mauritz Hald.

Etter realskole gikk hun på Accademia del Bella Arti, Roma (1953) og tok deretter Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1955). I 1958 Hospiterte hun ved Statens Kunstakademi i Oslo og i 1974 ved Galleri Hayter, Paris. Etter at hun sammen med sin mann Finn flyttet til Son i 1956, gikk de to inn i et stadig tettere kunstnerisk samarbeide, men utviklet samtidig selvstendige kunstneriske uttrykk. I den første tiden, hvor hun arbeidet mye med dekor til Finns stengodsarbeider, skapte hun uvante virkninger gjennom en teknikk hvor motivene ble risset ned i leiren gjennom et underlag med jernoksyd før glasuren ble lagt på. Derved ble dekoren en del av materialvirkningen.

Dagny Hald var også grafiker, og arbeidet størstedelen av tiden med grafikk ved siden av keramikken. Grafiske teknikker lærte hun av blant andre Trond Botnen. Hennes bilder er fulle av fortellinger, poesi og eventyr, men kan også være bitende som kommentarer til menneskelige dårskaper eller som lattervekkende satirer over borgerskapets selvhøytidelighet. De senere årene ble hun stadig mer opptatt av indisk kultur, noe som har resultert i mange grafiske blad med motiver fra India og Nepal.

Det figurative og forfortellende i motivene har hun tatt med seg inn i keramikken, hvor samarbeidet mellom kunstnerne Dagny og Finn Hald er aller tydeligst. Deres såkalte separatutstillinger er de nesten alltid to om, og det hører bare med i bildet at en liten nabogutt trodde de begge to het Dagnyogfinn. Men der hvor Finn eksellerer i figurer fra skrekkinngytende fabeldyr til tafatte menneskeskikkelser, søker Dagny i sin keramikk henimot et enklere og mer stilisert formspråk, og taler dermed på en annen måte til tilskuerens fantasi.

Når de to bøkene de har gitt ut sammen med designeren Roar Høyland heter henholdsvis "Sidespor" og "Mellom to stoler" henspiller titlene kanskje på at deres keramikk-kunst på en måte har virket hjemløs i et klassisk-etablert, stivnet kunstmønster. Men ufortrødent har de to videreutviklet sin egen uttrykksform, og ryddet seg plass hos kunstinteresserte. Deres tallrike utstillinger samler alltid et interessert publikum. Kanskje er dette en årsak til at den nest boken fikk tittelen "Oppsving"?

I 1965 mottok Dagny og Finn Hald statens treårige arbeidsstipend. Dagny Hald er representert i en rekke fornemme gallerier med selvstendige arbeider, som Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Victoria & Albert Museum i London og i norske og svenske kunstindustrimuseer. Hun har, alene og sammen med sin mann, hatt store offentlige og private utsmykningsoppdrag. Blant annet har de sammen med Frans Widerberg laget store keramikkrelieffer til Haukeland Sykehus i Bergen og til Universitetet i Oslo.

I 1985 illustrerte hun Tor Åge Bringsværds bok "En kjempe så stor som hele verden" og mottok samme år Kultur- og vitenskapsdepartementets billedbokpris. I 1981 fikk Dagny Hald sammen med sin mann Jacobprisen fra Landsforbundet Norsk Brukskunst, og i 1987 var hun leder av utstillingskomiteen i Norske Grafikere.

Dagny og Finn Hald har gjennom en årelang kunstnerisk innsats og en klippefast tro på det de har holdt på med, virkeliggjort den gamle drømmen om å skape en møteplass for kunst og håndverk. "Med ekteparet Hald har denne drømmen lykkes. Og hemmeligheten, foruten fantasi og smidig formsans, er, tror jeg, uhøytidelighet" skrev kunstkritikeren Erik Egeland i 1980-årene, samtidig som han slo fast at deres beste arbeider vil ha et langvarig liv.

Blant Dagny Halds siste offentlige oppdrag var alter og prekestol i Såner nye kirke, samt boken "Ut i verden" med Dagnys grafikk og Finns dikt.

Tekst: Øystein Øystrå