Dag Hol

Hol startet sin kunstneriske utdanning som elev hos malerne Gunnar Dietrichson og Odd Nerdrum. Selv om han lærte noe av han rent teknisk så ønsket han ikke å gå inn i et Nerdrum univers, men har søkt å finne sitt eget. Natur og naturopplevelse er fellesnevneren for Hols malerier. Selvom Hol maleri en klassisk, figurativ og romantisk tradisjon, mener han selv at han er veldig moderne maler. Tiden skapes av individer som har kontakt med seg selv, sier han. Det mener Hol at han har. Lyset er et fokus for Hol, mer enn gjenstandene i seg selv. Han forsøker å skape en atmosfære av en stemning som fører til ettertanke og kontemplasjon.

- Jeg er opptatt av eksistensielle spørsmål. Alt jeg maler er et forsøk på å lage symboler på et indre liv. Et fjell som motiv er mer et symbol enn et fjell. Fjellet representerer et indre forankringspunkt, et slags senter i sjelen. Dette senteret kan være omgitt av regn, sol eller aften. Det er også evighet, man ser langt forbi fjellet, inn i et lys, slik at lyset blir et uttrykk for håp.

Det er enkelte gamle mestere som har betydd mye for Dag Hol. Han nevner Leonardo da Vinci, Caspar David Friedrich, William Turner og amerikaneren Fredrick Church. Skal han nevne eksempler fra norsk kunst, kommer han ikke utenom I.C Dahl, selv om han maler forskjellig fra han. I.C. Dahl maler vått i vått, Peder Balke derimot bygger opp bildene sine på bakgrunn av lasurer, det samme gjør Lars Hertervig, og det gjør også Hol.

- Figurativ kunst er på klar fremmarsj i internasjonal kunst. Det er stadig flere unge som ønsker å male figurativt. Det som er problemet er at mange unge ikke er gode nok teknisk, fordi den figurative tradisjon er brutt. Det er fortsatt et problem ved akademiet at det ikke er modellstudier.

Motivene i Dag Hols malerier er ofte enkeltstående "objekter" som for eksempel et fjell, et tre, en stein, et isfjell, en sky eller et menneske. Motivene preges ofte av varme toner fra morgen og ettermiddagslys. Objektene symboliserer en slags forankring i sjelen, et monument eller en erindring over livsvilje og livskraft. Men det er også en erkjennelse av at vi er alene i denne verden.

- Kunstanmeldelse til Dag Hols utstilling Bærum Kunstforening 25. februar 19. mars.

Dag Hols malerier prøver å vise oss hva som er norsk natur, vårt forhold til naturen og naturen som et symbol på indre liv. Dessverre banker kitschen på døren flere ganger.

Det har vært et drastisk sceneskifte i Bærum Kunstforenings lokaler. Etter Morten Krogvold har Dag Hol overtatt veggene med 35 figurative oljemalerier i ekte gammelmesterlig stil. Kunstforeningen skal ha honnør for å teste ut alle linjer i kunsten og dermed appellere til et variert publikum. Denne gangen er det de som liker å få servert i detalj hva bildet forestiller som vil applaudere. Mange andre vil derimot finne Hols malerier umoderne, kitschy og til tider banale og søte. Jeg havner i den siste gruppen. Men dette er en streng smakssak.

- Disse bildene kunne like gjerne vært malt i 1883, sa professor Magne Malmanger da han så Dag Hols debututstilling på galleri Bellman i 1983. Om det var en kritisk kommentar til at bildene ikke var moderne nok eller et kompliment over at de var teknisk dyktig utført, er ikke helt klart. Hol mener selv han er moderne. Er det moderne å være den figurative og romantiske outsideren i den hardbarket samtidskunsten? Hol hevder også at han maler symboler på et indre liv. For meg er maleriene på BKF mer teknisk briljante landskapsbilder i en romantisk tradisjon med det lille mennesket mot den store mektige naturen der himmelen åpner seg i kitschens mest iøynefallende rosasjatteringer som i bildet Selje kloster. Det sublime i naturen, den meditative opplevelsen eller en stemning for ettertanke drukner ofte i et vell av detaljer og farger. Et maleri som Setesdal er en idyllisk skildring av det norske, moderne bondelivet. Du får alt fiks ferdig servert: en vakker gård mellom fjellene, en traktor, en rød plog og høyballer i hvit plast som setter datoen anno 2005. Dessverre er det slik i kunsten at de mest spektakulære naturscenene lett blir til kitsch på lerretet. Kanskje er det modig av Hol å nettopp gjøre og risikere dette?

Hols små månemalerier laget i New York gir betraktelig mer plass og dybde til betrakterens tanker. Månestemningene byr på en mystikk med sine lysende kuler mot en fiolett himmel og smal stripe av land. Hols andre småbildeserie av et tre foran en skyformasjon mot en dempet himmel har også denne renheten og enkelheten i en slags nerdrumsk stil.

- Det skal ikke stikkes under en stol at Hol føyer seg inn i en tradisjon som har stått sterk i Norge; det klassisk, figurative landskapsmaleriet med et forbilde i I.C. Dahl. Men Dag Hol føyer seg inn i rekken uten å fornye. Motivene i Hols malerier er ofte enkeltstående "objekter" som for eksempel et fjell, et tre, en stein eller et menneske. Objektene skal symbolisere en forankring i sjelen, en erindring over livskraft og en erkjennelse av at vi er alene i denne verden. Dag Hols bilder blir for søte og detaljerte for at en slik erkjennelse dumper ned i meg. De er og blir teknisk dyktige landskapsbilder fra det vakreste i norsk natur badende i et varmt lys.