Christoffer Fjeldstad

Christoffer er født og oppvokst i Nannestad. Han bestemte seg tidlig for å bli kunstner, og fikk gode tilbakemeldinger på sine tegneferdigheter i oppveksten. Han oppdaget Nerdrum (som man gjør i den alderen) og Munch. Dessuten var det drømmen om bohemen og alt det innebærer av en drømmende og romantisert livsstil. Han kom blant annet til finalen i Kulturmønstringen i Trondheim, og startet på Strykejernet etter videregående. Der fikk han møte mennesker som delte mye av hans interesser, og han fikk ifølge seg selv en oppdragelse i livet på godt og vondt. Hjemme i bondesamfunnet i Nannestad var det lite forståelse for hans tankegods. Etter ett år på Bjørknes for å ta opp fag kom han inn på Kunstakademiet i Oslo i 2000 på første forsøk. I 2004, på avgangsutstillingen, la magister Haaken merke til hans malerier.

Året etter mottok Christoffer Anders Jahres Kulturpris for unge kunstnere samt Statens kunstnerstipend for tre år. Deretter fulgte flere år med søken etter eget uttrykk og kun sporadisk deltagelse på kunstscenen som på Høstutstillingen og Østlandsutstillingen, på kollektivutstillinger på Galleri Haaken, Galleri L.N.M og Nannestad Kunstforening og en separatutstilling på Galleri Festiviteten i Eidsvoll.

I 2011 hadde han sin første separatutstilling på Galleri Haaken. Han høstet mange gode kritikker, og flere sammenlignet han med Bjarne Melgaard. Kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke kalte hans malerier en dekorativ, saftig og surrealistisk eventyrblanding i Klassekampen. Kritikeren Kjetil Røed skrev at han gikk i dialog med kunsthistorien, og flere kristne referanser var å spore i bildene som verket Oppstandelsen og I Getsemane. Motivene var svært varierte, og mange nærmest groteske, med monstrøse figurer som bildet Midnight. Her var det sterke farger og en verden full av underlige og brutale elementer lik Hieronymus Boschs billedverden. Og midt oppe i dette befant det seg noen uskyldige stoler.

- På Akademiet ble jeg nok sett på som ego og rar. Jeg fulgte mitt løp og det jeg ville, mens lærerne hele tiden ba oss sette det vi laget, i lys av kunsthistorien. Jeg er inspirert av David Hockey, spesielt i stolene. Jeg synes han er en av de beste malerne vi har i dag. Og ikke minst den mest lekne, det har jeg sansen for.

- Jeg vil være så fri som mulig; jeg kan gjøre helt sekulære så vel som religiøse bilder. Får jeg en idé jeg får lyst til å gjøre, så gjør jeg det. Jeg ønsker ikke å fange meg sjøl i en bås.