Bjarne Melgaard

BJARNE MELGAARD (f. 1967) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Jan Van Eyck- akademiet i Maastricht og Rijksakademie i Amsterdam. Med stor suksess i både inn- og utland, og utstillinger på blant annet Astrup Fearnley Museet for Samtidskunst, Gagosian og Greene Naftali Gallery i New York, har Bjarne Melgaard etablert seg som en av Norges største internasjonale kunstnere.

Bjarne Melgaard er mest kjent for sine ekspressive malerier, installasjoner, foto og videoverk som gjerne utfordrer grenser og konvensjoner i den personlige, uinnskrenkede frihets navn. Melgaard dyrker outsideren og begår attentat mot «den gode smak». Han skaper subjektive, ekspresjonistiske verk ofte basert på personlige erfaringer og innen tabubelagte temaer. Fremstillingene av de mest intime, forbudte, forhatte menneskelige aktiviteter har vekket stor oppmerksomhet og mange oppdrag, spesielt utenfor Norge. Som en krysning mellom Marki de Sade og Christopher Schau smører han ut menneskesinnets mørke med fete penselstrøk.

Kontrastene er fremtredende i Melgaards kunst; en kontrast mellom de varme delikate fargene og det kalde uttrykket (Melgaards terminologi), en motsetning mellom det dystre og det vakre. Vi kan for eksempel peke på hvordan kunstneren bruker en ekspresjonistisk bløt blyantstrek i skildringer av seksuell utfoldelse. Eller hvordan han sammenstiller Olivia Newton Johns kjærlighetsklisjeer med tegninger av blødende nakne mannskropper iført bondage-hette. Det er nettopp denne typen sammenstillinger som er med på å gjøre Bjarne Melgaards verk grenseoverskridende. Melgaards kunst kan oppfattes som både provoserende og utfordrende, men kunstneren er motsatsen til sin kunst. Han mener at folk ikke fatter humoren hans. Kunsten er provoserende, men han kan ikke ta ansvar for hvordan andre oppfatter den.

Det er en kompleks, ja til og med kaotisk, billedverden som utfolder seg i Melgaards arbeider, der skikkelser og objekter på udefinerbare måter synes å gjennomgå en metamorfose fra en tilstand til en annen. Melgaard tar også ofte i bruk tekster – fragmenterte setninger, utrop og enkeltord. Flere av tekstene er skrevet i jeg-form, noe som får oss til å lure på i hvilken grad kunsten er basert på egne opplevelser. Tilsammen utgjør ordene, maleriene, tegningene og skulpturene en overbyggende installasjon med særegent tid og rom, som ser ut til å skylle over og overvelde betrakteren.

I mer enn 15 år har Melgaard foretatt omfattende reiser og har bodd i Oslo, Poznań, Warszawa, Maastricht, Antwerpen, Amsterdam, Sydney, Bryssel, København, Berlin, Barcelona og New York. I løpet av denne tiden har han skapt et mangfold av universer, han har sprengt kunstneriske grenser og stilt spørsmålstegn ved moralitetens begrensninger. Når hans oppsiktsvekkende verk stilles ut i gallerier og museer, har de en tendens til å fremkalle ekstreme reaksjoner.

Melgaards kunst har blitt vandalisert, politianmeldt og sensurert. I 1998 organiserte han utstillingen "Soft core" på Historiska museet i Stockholm. Der ble Donald Maders fotografier av nakne, unge gutter stemplet som pedofili og ødelagt av nynazister. To år senere ble videoen "All gym Queens Deserves to Die", hvor en voksen mann suger på et barns arm, politianmeldt for pedofili etter visningen på Moderna Museet i Stockholm. Men politiets etterforskning ledet ikke frem til noe som helst. På MARTa Herford i Tyskland i 2002 ble en utstilling først stengt, men senere åpnet, etter anklager om voldsskildringer.

I 2012 utga Melgaard sin første roman, "A New Novel", en brutal fortelling om en anerkjent kunstner i New York, der sex og vold er elementer som går igjen. Ikke ulikt tematikken i mange av hans bilder. I forbindelse med boka hadde han utstillingen "A New Novel" på New York-galleriet Luxembourg & Dayan. Her dekket scener og hallusinasjoner hentet fra boken hver eneste centimeter av gallerirommet og man kunne beskue enorme møbler, dukker i alle størrelser, revnet tapet, malerier og tegninger.

Samme år startet han samarbeidet med det anerkjente norske arkitektfirmaet Snøhetta for å designe et hus til seg selv; "A House to Die In". Ett av stikkordene han ga arkitektkontoret var "narkotisk arkitektur", beskrivende for et hus som blant annet inneholder et helt mørkt som heter "helvete". I sammenheng med dette prosjektet stod utstillingen "A House to Die In" på Institute of Contemporary Arts i London. Det var opprinnelig planlagt at huset skal stå på Ekely i Oslo, like ved Munchs gamle atelier, men etter høylytt debatt og en omstendelig prosess over flere år er det fortsatt ikke klart hvor huset skal stå.

Melgaard har fått mye internasjonal oppmerksomhet gjennom sin karriere, og hans prosjekter er blitt omtalt av blant annet BBC News, The Times og magasinene Art Review, Art in America og Modern Painters. I følge det anerkjente nettstedet The Gallerist stjal Bjarne Melgaard showet under den prestisjefulle Whitney-biennalen våren 2014, med installasjonen Think I'm Gonna Have A Baby, en "helsprø, helvetesaktig loungehule fylt opp av lugubre sofaer, absurde projeksjoner, støvsugere, sexdukker, penisdukker, og en holografisk skjerm med aper som parer seg". Videre skrev de at Melgaard var en av de få virkelig store New York-stjernene som var presentert på biennalen.

Melgaards kunst er innkjøpt av flere prestisjetunge kunstinstitusjoner, deriblant Museum of Modern Art (MoMA), New York, Nasjonalmuseet for kunst, Astrup Fearnley Museet, Stedelijk Museum voor Actuele Kunst Gent (S.M.A.K),og MARTa Herford i Tyskland. Verket «Confessions of a Recovering Minimalist» (1996) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk. Høsten 2016 ble det største bokverket om kunstneren så langt publisert, på det renommerte forlaget Skira Rizzoli.